I øyeblikket holder Helsedirektoratets Asbjørn Seim et foredrag om samhandling. Temaet pasientinformasjon var oppe -forstått som data om pasienten, slike som vi legger inn i pasientjournalen. Pasientinformasjon i betydningen "relevant, skriftlig, helsefaglig informasjon" var ikke tema. Det er jo dette som interesserer oss i Helsebibliotekets pasientinfo-prosjekt mest. Bare Lommelegen har 500 000 sidenedlastninger -per uke.
Neste taler var Marte Walstad fra Legeforeningen. Hun startet med å gjenta gårdagens poeng om hvor lite informasjon som sendes over Norsk Helsenett. Bare 10 % av henvisningene går over dette nettet.
Så kom noe oppsiktsvekkende: Over halvparten av foretakshelsetjenesten mangler fortsatt høyhastighetsnett.
Så tok det virkelig av: Hun mente Helsenettet skulle brukes til å formidle faglig beslutningsstøtte gjennom Helsebiblioteket. I dag går NEL gjennom Helsebiblioteket, men også DRUID og interaksjonsinformasjon bør kunne formidles gjennom oss. Det er jo viktig og bra at Helsebiblioteket er en 5 søyler i Legeforeningens IT-policy.
Temaet for tredje taler var mobilitetsarbeide, og Claus Bossen fra Universitetet i Århus. Han snakket om rollefordeling.
i første del av parallellsesjonen holdt talere fra Helse Sør-Øst innlegg om IKT-strategier. Fokus også her lå på innsamling av pasientopplysninger og håndtering av ulike administrative rutiner. Arnt Ole Ree kom inn på beslutningsstøtte etterhvert, mest i forhold til satsningen på behandlingslinjer. For oss i Helsebiblioteket er det viktig å samle de få behandlingslinjer som pt. ligger på internett i en egen bolk hos oss.
Denne bloggen brukes av Helsebibliotekets ansatte for å rapportere fra konferanser og hendelser vi deltar på. Kommentarer og spørsmål er velkomne!
torsdag 25. september 2008
onsdag 24. september 2008
HelsIT 2008 -endel spennende detaljer for den som leser hele...
Det som slår meg etter denne første dagen av HelsIT er hvor lite som handler om kunnskap. Det er masse diskusjon rundt pasientjournal, samhandling, meldingssystemer +++ men hva med den delen av IKT som handler om å bringe akkurat den kunnskapen som trengs, rett inn i pasientmøtet?
Noen hovedpoenger:
Stortingets forhold til IKT i helsesektoren handler først og fremst om samhandling og om effektiv ressursutnyttelse. Dernest kommer økt kvalitet og sikkerhet. Samspill 2007 er den siste strategiplanen -det kommer en ny i 2008. EPJ blir sett som kjernen i mange av satsningene. I dag har alle sykehus unntatt ett innført EPJ. Likevel fortsetter papirjournalen å være viktig -noen steder er denne fortsatt det viktigste. Men det er ingen som ønsker seg tilbake til den tiden da det kun var papirjournal. Problemet med dagens EPJ-systemer er at de ikke er standardiserte eller strukturerte nok til å gi beslutnings- styrings- og prosesstøtte. Idag sendes bare 8 prosent av alle henvisninger gjennom EPJ. Rundt halvparten av epikrisene sendes på denne måten. Årsak? EPJ-systemene mangler den nødvendige funksjonaliteten.
Samme dag som konferansen kommer beskjeden om at Norsk Helsenett har mistet 100 000 meldinger. Det var flere kritiske røster mot helsenettet. Men fra talerne ble det samtidig sagt at også RHFene og HOD har et stort ansvar og at de ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp.
Hans Petter Aarseth ga en nyttig oversikt over hvilke helsetilbud vi gir i Norge:
Distriktsmedisinsk senter
Sykehjem
Rustilbud
Hjemmebaserte tjenester
Helsestasjon
Legevakt
Fastlegen
Distriktsmedisinsk senter og fødestue
Distriktspsykiatrisk senter
Ambulansetjenesten
Sykehus (offentlig/privat)
Legespesialist
Opptreningsinstitusjon
Rusinstiusjon
Sykehus/transitenhet/hospice
Noen er kommunale, andre statlige. Det er interessant å se denne tilnærmingen til målgrupper opp mot Helsebiblioteket.
I diskusjonen som nå pågår om Norge har kommet langt eller kort innen IKT i helsesektoren, slo Aarseth fast at vi var langt fremme når det gjaldt utbredelse av EPJ. Han mente Norsk Helsenett var velfungerende, og at vi har etablerte standarder for elektronisk meldingsutveksling. Siste påstand stod noe i kontrast til hva første taler mente.
Temaet for konferansen er avkjølende "Hvorfor får vi det ikke til?" . Aarseth pekte på flere årsaker:
1. Bred enighet om målene, men forventningen har vært stilt for høyt.
2. Teknologers løsninger er ikke alltid gode for helsepersonell.
3. Interoperabilitets-problemer
4. Høye kostnader
Et godt poeng var at vi har god break-through-kompetanse, men er mindre god på follow-through-kompetanse.
Ofte er veien kort fra visjon til arkiv!
Et gjennomgangstema hele formiddagen var behovet for sterkere styring. Dette møtte motbør fra salen, der en av tilhørerne viste til at de gigantiske IKT-satsningene innen britisk og fransk helsevesen ser ut til å gå heidundrende på trynet.
Flere utfordringer:
Håndtering av et mangfold av systemer.
Nasjonale standarder for utveksling av informasjon
I sterkere grad å sørge for at de som står nærmest bruken av systemet som bør legge premissene for systemets utforming. Det gjelder både beskrivelse av behov og utforming av løsninger.
Behovet for en mer åpen systemarkitektur
Øystein Nytrø ved NSEP er en varm tilhenger av brukernær utvikling. Igjen og igjen viser det seg at systemer som er utviklet uten tett og kontinuerlig dialog med brukerne av systemet, flopper.
Flere prosjekter å merke seg:
ELIN-metodikk: elektronisk informasjonsutveksling
Meldingsløftet
e-Resept
IKT er et eget prosjekt i Helseministerens samhandlingsreform
Forbrukerhelse var også oppe som tema. Taleren viste til Google Health og Microsoft Vault, som kommer som sak i DM fra HB om tre uker! Disse åpne tjenestene, der pasientene selv administrerer sin egen pasientinformasjon på nettet, vil påvirke hele helse-Norge, ble det hevdet fra talerstolen.
Noen hovedpoenger:
Stortingets forhold til IKT i helsesektoren handler først og fremst om samhandling og om effektiv ressursutnyttelse. Dernest kommer økt kvalitet og sikkerhet. Samspill 2007 er den siste strategiplanen -det kommer en ny i 2008. EPJ blir sett som kjernen i mange av satsningene. I dag har alle sykehus unntatt ett innført EPJ. Likevel fortsetter papirjournalen å være viktig -noen steder er denne fortsatt det viktigste. Men det er ingen som ønsker seg tilbake til den tiden da det kun var papirjournal. Problemet med dagens EPJ-systemer er at de ikke er standardiserte eller strukturerte nok til å gi beslutnings- styrings- og prosesstøtte. Idag sendes bare 8 prosent av alle henvisninger gjennom EPJ. Rundt halvparten av epikrisene sendes på denne måten. Årsak? EPJ-systemene mangler den nødvendige funksjonaliteten.
Samme dag som konferansen kommer beskjeden om at Norsk Helsenett har mistet 100 000 meldinger. Det var flere kritiske røster mot helsenettet. Men fra talerne ble det samtidig sagt at også RHFene og HOD har et stort ansvar og at de ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp.
Hans Petter Aarseth ga en nyttig oversikt over hvilke helsetilbud vi gir i Norge:
Distriktsmedisinsk senter
Sykehjem
Rustilbud
Hjemmebaserte tjenester
Helsestasjon
Legevakt
Fastlegen
Distriktsmedisinsk senter og fødestue
Distriktspsykiatrisk senter
Ambulansetjenesten
Sykehus (offentlig/privat)
Legespesialist
Opptreningsinstitusjon
Rusinstiusjon
Sykehus/transitenhet/hospice
Noen er kommunale, andre statlige. Det er interessant å se denne tilnærmingen til målgrupper opp mot Helsebiblioteket.
I diskusjonen som nå pågår om Norge har kommet langt eller kort innen IKT i helsesektoren, slo Aarseth fast at vi var langt fremme når det gjaldt utbredelse av EPJ. Han mente Norsk Helsenett var velfungerende, og at vi har etablerte standarder for elektronisk meldingsutveksling. Siste påstand stod noe i kontrast til hva første taler mente.
Temaet for konferansen er avkjølende "Hvorfor får vi det ikke til?" . Aarseth pekte på flere årsaker:
1. Bred enighet om målene, men forventningen har vært stilt for høyt.
2. Teknologers løsninger er ikke alltid gode for helsepersonell.
3. Interoperabilitets-problemer
4. Høye kostnader
Et godt poeng var at vi har god break-through-kompetanse, men er mindre god på follow-through-kompetanse.
Ofte er veien kort fra visjon til arkiv!
Et gjennomgangstema hele formiddagen var behovet for sterkere styring. Dette møtte motbør fra salen, der en av tilhørerne viste til at de gigantiske IKT-satsningene innen britisk og fransk helsevesen ser ut til å gå heidundrende på trynet.
Flere utfordringer:
Håndtering av et mangfold av systemer.
Nasjonale standarder for utveksling av informasjon
I sterkere grad å sørge for at de som står nærmest bruken av systemet som bør legge premissene for systemets utforming. Det gjelder både beskrivelse av behov og utforming av løsninger.
Behovet for en mer åpen systemarkitektur
Øystein Nytrø ved NSEP er en varm tilhenger av brukernær utvikling. Igjen og igjen viser det seg at systemer som er utviklet uten tett og kontinuerlig dialog med brukerne av systemet, flopper.
Flere prosjekter å merke seg:
ELIN-metodikk: elektronisk informasjonsutveksling
Meldingsløftet
e-Resept
IKT er et eget prosjekt i Helseministerens samhandlingsreform
Forbrukerhelse var også oppe som tema. Taleren viste til Google Health og Microsoft Vault, som kommer som sak i DM fra HB om tre uker! Disse åpne tjenestene, der pasientene selv administrerer sin egen pasientinformasjon på nettet, vil påvirke hele helse-Norge, ble det hevdet fra talerstolen.
torsdag 18. september 2008
Webdagene 2008 - dag 1
Jeg er på Webdagene 2008, som arrangeres av Netlife Research og .IXD på Lillestrøm i dag og i morgen. I likhet med i fjor, er det mye interessant å ta med seg herifra. I og med at dobbeltpublisering er sløsning med lagringsplass og tastatur, kan dere gjerne ta en tur innom min personlige blogg fosseng.info for å lese om Webdagenes første dag.
Etiketter:
nettkommunikasjon,
web,
webdagene
lørdag 6. september 2008
ECSP2 – dag 2
Dag 2 av konferansen 2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) var i hovedsak to sesjoner med ulike workshops å velge mellom. I andre sesjon var Helsebiblioteket bidragsytere på workshop 7 sammen med Hilary Spencer fra Nature Precedings og Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund.
Sigrun og Hans Petter holdt et innlegg på denne workshopen om åpne publiseringsarkiv i Norge generelt og HeRA spesielt. Underveis i presentasjonen og etterpå kom det en del interessante innspill og spørsmål fra de andre workshopdeltakerne. Hele presentasjonen er tilgjengelig gjennom Helsebibliotekets SlideShare:
Før Helsebibliotekes presentasjon, holdt Hilary Spencer fra Nature Precedings innlegget «Nature Precedings: Early, Open Communication of Preliminary Scientific Results». Nature Precedings er en nettjeneste hvor forskere kan publisere og arkivere abstracter, konferansepostere, presentasjoner, pre-print-manuskripter (før de er fagfellevurdert) og annet materiale fra forsknings-/skriveprosesser som vanligvis ikke systematisk blir tatt vare på.
Spencer mener vi nå er i en riktig tidsalder for et produkt som Precedings. Mange har forsøkt tidligere (for eksempel Elsevier’s Pre-Print Archives), men disse har ikke lykkes på grunn av at de aldri fikk nok innhold til å ha impact. Web 2.0 åpner for at tida er moden – vi har nå et lese-skrive-internett, ikke bare lese-internett. Forskere med innhold i Nature Precedings kan holdes oppdatert på sitt innhold gjennom å få beskjed når noen kommenterer, tagger og stemmer på innholdet. Precedings tilbyr RSS-strømmer, e-postvarsler og integrasjon med sosiale nettverkstjenester.
Fordeler for forskere ved bruk Precedings er ifølge Spencer blant annet at innhold blir åpent tilgjengelig uten kostnad. Innholdet gis en Creative Commons 3.0-lisens som gjør ikke-kommersiell deling, videreformidling og gjenbruk enkelt. Alt er søkbart og du kan tilgjengeliggjøre tilleggsmateriale som ellers ofte ikke blir indeksert.
Nature Publishing Group har for øvrig hatt en policy siden 1997 som oppfordrer forskere til å publisere uferdig materiale. I policyen regnes ikke dette som «tidligere publisert/dobbeltpublisert», slik en del tidsskrifter/utgivere fremdeles gjør. Spencer mener dette er en viktig del av kommunikasjonen i forskningsprosessen.
Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund gikk gjennom hvordan de ved det medisinske fakultetet bruker månedlige rapporter fra universitetets repository (publiseringsarkiv) til å produsere nyhetsbrev hvor de framhever månedens publikasjon. Målet med et slikt nyhetsbrev er å nå forskere/ansatte ved universitetet, men også interesserte utenfor universitetet som journalister. Nyhetsbrevet har en redaktørgruppe som gjør et utvalg hver måned. Formen er mer en medisinsk publikasjon enn «bare» et nyhetsbrev. Har en bestemt layout, bruker bilder osv. Redaktørgruppa kommuniserer med forskerne som blir utvalgt for å understreke at det er positivt å bli valgt ut. Velger ut én «article of the month», det er ca. 100 som lagres i repositoriet hver måned.
Sigrun og Hans Petter holdt et innlegg på denne workshopen om åpne publiseringsarkiv i Norge generelt og HeRA spesielt. Underveis i presentasjonen og etterpå kom det en del interessante innspill og spørsmål fra de andre workshopdeltakerne. Hele presentasjonen er tilgjengelig gjennom Helsebibliotekets SlideShare:
Før Helsebibliotekes presentasjon, holdt Hilary Spencer fra Nature Precedings innlegget «Nature Precedings: Early, Open Communication of Preliminary Scientific Results». Nature Precedings er en nettjeneste hvor forskere kan publisere og arkivere abstracter, konferansepostere, presentasjoner, pre-print-manuskripter (før de er fagfellevurdert) og annet materiale fra forsknings-/skriveprosesser som vanligvis ikke systematisk blir tatt vare på.
Spencer mener vi nå er i en riktig tidsalder for et produkt som Precedings. Mange har forsøkt tidligere (for eksempel Elsevier’s Pre-Print Archives), men disse har ikke lykkes på grunn av at de aldri fikk nok innhold til å ha impact. Web 2.0 åpner for at tida er moden – vi har nå et lese-skrive-internett, ikke bare lese-internett. Forskere med innhold i Nature Precedings kan holdes oppdatert på sitt innhold gjennom å få beskjed når noen kommenterer, tagger og stemmer på innholdet. Precedings tilbyr RSS-strømmer, e-postvarsler og integrasjon med sosiale nettverkstjenester.
Fordeler for forskere ved bruk Precedings er ifølge Spencer blant annet at innhold blir åpent tilgjengelig uten kostnad. Innholdet gis en Creative Commons 3.0-lisens som gjør ikke-kommersiell deling, videreformidling og gjenbruk enkelt. Alt er søkbart og du kan tilgjengeliggjøre tilleggsmateriale som ellers ofte ikke blir indeksert.
Nature Publishing Group har for øvrig hatt en policy siden 1997 som oppfordrer forskere til å publisere uferdig materiale. I policyen regnes ikke dette som «tidligere publisert/dobbeltpublisert», slik en del tidsskrifter/utgivere fremdeles gjør. Spencer mener dette er en viktig del av kommunikasjonen i forskningsprosessen.
Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund gikk gjennom hvordan de ved det medisinske fakultetet bruker månedlige rapporter fra universitetets repository (publiseringsarkiv) til å produsere nyhetsbrev hvor de framhever månedens publikasjon. Målet med et slikt nyhetsbrev er å nå forskere/ansatte ved universitetet, men også interesserte utenfor universitetet som journalister. Nyhetsbrevet har en redaktørgruppe som gjør et utvalg hver måned. Formen er mer en medisinsk publikasjon enn «bare» et nyhetsbrev. Har en bestemt layout, bruker bilder osv. Redaktørgruppa kommuniserer med forskerne som blir utvalgt for å understreke at det er positivt å bli valgt ut. Velger ut én «article of the month», det er ca. 100 som lagres i repositoriet hver måned.
- Les også blogginnlegget om ECSP2s første dag
Etiketter:
ECSP2,
Open Access,
publisering
fredag 5. september 2008
Medicine 2.0 fortsetter. Les om selskapet Ø havnet i..
Øystein havnet i svært godt selskap, JOVE og Ebling Library.
Se lenger ned på siden.
Se lenger ned på siden.
2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine
Grete, Kjell, Sigrun og undertegnede deltar på konferansen European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) som finner sted ved Rikshospitalet i dag og i morgen. Første dag består av et tettpakket program med et internasjonalt perspektiv.
Dagens første sesjon var «All about Open Access» med Sijbolt Noorda, leder av europeiske universiteters Open Access-gruppe. Han mener blant annet at Europas sterke nasjonale kulturer og språk er en styrke, selv om feltet på mange måter er dominert av USA/Storbritannia. Han mener likevel det er en fordel at engelsk er vårt felles forskerspråk.
Neste foredragsholder var Alma Swan fra Key Perspective i Storbritannia med innlegget «The progress of science: what hinders and what helps in an OA environment?». Hun viste til undersøkelser som viser at Open Access-artikler blir mer sitert sammenlignet med artikler som ikke er åpent tilgjengelig gjennom repositories og lignende – innen medisin siteres det 50 prosent mer, ifølge Swan. Undersøkelsen har sammenlignet artikler i samme «lukkede» tidsskrift.
Robert Kiley fra Wellcome Trust holdt deretter innlegget «Funding to authors for OA publishing». Wellcome Trust finansierer forskning. Kiley snakket om finansiering av Open Access-publisering. Viktig med avtaler med utgiverne, slik at vi kan betale for at en artikkel skal være åpent tilgjengelig fra dag 1 – også i «lukkede» tidsskrifter. Han viste et eksempel fra Elsevier-tidsskrifter, der Wellcome har en avtale om åpen tilgjengeliggjøring av forskning de har finansiert. Han brukte begrepet «hybridtidsskrift» om tidsskrifter som i utgangspunktet er lukkede, men som tillater at du betaler for at artikkelen skal være åpent tilgjengelig.
Stephen Pinfield fra universitetet i Nottingham holdt innlegget «Paying for Open Access? Institutional funding streams and OA publication charges». Han snakket om RoMEO/JULIET-listene. JULIET-lista gir en oversikt over policyen til dem som finansierer forskningen, for eksempel Wellcome. RoMEO-lista viser utgivernes (tidsskriftenes) policy. Omhandler policy rundt forfatteres opphavsrett, tillatelse til egenarkivering i repositorier osv.
Dagens andre sesjon startet med innlegget «Building the research web» med Kaitlin Thaney fra Science Commons. Hun snakket om Creative Commons-lisenser (CC) som et svar på opphavsrettslige utfordringer i den digitale verdenen. Science Commons arbeider for å hjelpe dem som velger å gå for open access; (1) de som publiserer (bruke CC-lisens) – tidlige brukere er for eksempel BioMed Central og Public Library of Science. (2) akademikere, og (3) institusjoner: implementering av Open Access-policyer. Hovedgrunnlaget for det hele er tilgang til litteratur og data.
«Making the repository a researcher’s resource» med Håkan Carlsson fra universitetet i Lund og Göteborg er relevant for Helsebiblioteket og HeRA. Rundt 20 prosent av alt publisert forskning er eller vil bli fritt tilgjenglig snart, ifølge Carlsson. Kommer mer krav fra de som betaler for forskningen, universiteter etc. om at forskningen skal gjøres fritt tilgjengelig – Open Access. Et av rådene han gir for å selge budskapet om repositories er å vektlegge gjenbruk av informasjon og at forskningen blir tatt vare på for framtida og vil være tilgjengelig. Vi må gjøre det enkelt å legge inn fulltekstversjoner. Det gjelder våre systemer og avtaler med utgiverne.
Etter lunsj var det flere tema som ikke er med i dette blogginnlegget, men blant annet «What linking in CrossRef can tell us about research» med Ed Pentz fra CrossRef var innom flere interessante poeng. Han snakket om hvordan Digital Object Identifier (DOI) ble utviklet. Studier viser at forskere opplever problemer når de leter etter referanser på nett, blant annet pga. døde lenker. CrossRef ble til som et svar på dette, sikrer en unik identifikator til artiklene. DOI-en er unik, mens nettadressen den viser til kan oppdateres i CrossRef-databasen hvis for eksempel et tidsskrift endrer adresse. Unngår dermed døde lenker effektivt, en referanse med lenke til en DOI forblir dermed fungerende. DOI har fått en veldig stor utbredelse, mer enn 20 000 000 klikk på DOI-lenker per måned nå. Pentz snakket om hvilken påvirkning nye nettverktøy som wikier, blogger og sosiale bokmerketjenester som del.icio.us har for sitering av tidsskriftsartikler. Det lenkes mer og mer til artikler og diskuteres mye utenfor tidsskriftenes domene. Viste fram et eksempel på blogging i denne konteksten, researchblogging.com. Siteringer og lenker er stemmer på en artikkel, noe som blant annet understrekes av hvordan Google PageRank-systemet premierer lenking.
Programmet for dagen ble avsluttet med en paneldebatt om kvantitativ evaluering av forskning.
Dagens første sesjon var «All about Open Access» med Sijbolt Noorda, leder av europeiske universiteters Open Access-gruppe. Han mener blant annet at Europas sterke nasjonale kulturer og språk er en styrke, selv om feltet på mange måter er dominert av USA/Storbritannia. Han mener likevel det er en fordel at engelsk er vårt felles forskerspråk.
Neste foredragsholder var Alma Swan fra Key Perspective i Storbritannia med innlegget «The progress of science: what hinders and what helps in an OA environment?». Hun viste til undersøkelser som viser at Open Access-artikler blir mer sitert sammenlignet med artikler som ikke er åpent tilgjengelig gjennom repositories og lignende – innen medisin siteres det 50 prosent mer, ifølge Swan. Undersøkelsen har sammenlignet artikler i samme «lukkede» tidsskrift.
Robert Kiley fra Wellcome Trust holdt deretter innlegget «Funding to authors for OA publishing». Wellcome Trust finansierer forskning. Kiley snakket om finansiering av Open Access-publisering. Viktig med avtaler med utgiverne, slik at vi kan betale for at en artikkel skal være åpent tilgjengelig fra dag 1 – også i «lukkede» tidsskrifter. Han viste et eksempel fra Elsevier-tidsskrifter, der Wellcome har en avtale om åpen tilgjengeliggjøring av forskning de har finansiert. Han brukte begrepet «hybridtidsskrift» om tidsskrifter som i utgangspunktet er lukkede, men som tillater at du betaler for at artikkelen skal være åpent tilgjengelig.
Stephen Pinfield fra universitetet i Nottingham holdt innlegget «Paying for Open Access? Institutional funding streams and OA publication charges». Han snakket om RoMEO/JULIET-listene. JULIET-lista gir en oversikt over policyen til dem som finansierer forskningen, for eksempel Wellcome. RoMEO-lista viser utgivernes (tidsskriftenes) policy. Omhandler policy rundt forfatteres opphavsrett, tillatelse til egenarkivering i repositorier osv.
Dagens andre sesjon startet med innlegget «Building the research web» med Kaitlin Thaney fra Science Commons. Hun snakket om Creative Commons-lisenser (CC) som et svar på opphavsrettslige utfordringer i den digitale verdenen. Science Commons arbeider for å hjelpe dem som velger å gå for open access; (1) de som publiserer (bruke CC-lisens) – tidlige brukere er for eksempel BioMed Central og Public Library of Science. (2) akademikere, og (3) institusjoner: implementering av Open Access-policyer. Hovedgrunnlaget for det hele er tilgang til litteratur og data.
«Making the repository a researcher’s resource» med Håkan Carlsson fra universitetet i Lund og Göteborg er relevant for Helsebiblioteket og HeRA. Rundt 20 prosent av alt publisert forskning er eller vil bli fritt tilgjenglig snart, ifølge Carlsson. Kommer mer krav fra de som betaler for forskningen, universiteter etc. om at forskningen skal gjøres fritt tilgjengelig – Open Access. Et av rådene han gir for å selge budskapet om repositories er å vektlegge gjenbruk av informasjon og at forskningen blir tatt vare på for framtida og vil være tilgjengelig. Vi må gjøre det enkelt å legge inn fulltekstversjoner. Det gjelder våre systemer og avtaler med utgiverne.
Etter lunsj var det flere tema som ikke er med i dette blogginnlegget, men blant annet «What linking in CrossRef can tell us about research» med Ed Pentz fra CrossRef var innom flere interessante poeng. Han snakket om hvordan Digital Object Identifier (DOI) ble utviklet. Studier viser at forskere opplever problemer når de leter etter referanser på nett, blant annet pga. døde lenker. CrossRef ble til som et svar på dette, sikrer en unik identifikator til artiklene. DOI-en er unik, mens nettadressen den viser til kan oppdateres i CrossRef-databasen hvis for eksempel et tidsskrift endrer adresse. Unngår dermed døde lenker effektivt, en referanse med lenke til en DOI forblir dermed fungerende. DOI har fått en veldig stor utbredelse, mer enn 20 000 000 klikk på DOI-lenker per måned nå. Pentz snakket om hvilken påvirkning nye nettverktøy som wikier, blogger og sosiale bokmerketjenester som del.icio.us har for sitering av tidsskriftsartikler. Det lenkes mer og mer til artikler og diskuteres mye utenfor tidsskriftenes domene. Viste fram et eksempel på blogging i denne konteksten, researchblogging.com. Siteringer og lenker er stemmer på en artikkel, noe som blant annet understrekes av hvordan Google PageRank-systemet premierer lenking.
Programmet for dagen ble avsluttet med en paneldebatt om kvantitativ evaluering av forskning.
- Les også blogginnlegget om ECSP2s andre dag
Etiketter:
ECSP2,
Open Access,
publisering
torsdag 4. september 2008
Medicine 2.0 i Toronto 4.-5. september 2008
http://www.medicine20congress.com/ocs/schedule.php
Günter Eisenbach (arrangøren) hadde nettopp brukket håndleddet i en sykkel/bilulykke. Han beskrev sitt møte med helsevesenet og hva han som pasient hadde ønsket seg: å se røntgenbildene, håndtere forsikringsselskapene og sykehuset, snakke med pasienter som hadde vært gjennom det samme, vurdere søksmål, delta i medisinsk forskningsprosjekt mm.
Pat Rich fra Canadian Medical Associations Asklepios, et diskusjonsforum mm. for leger. Kan minne litt om en slags Facebook for leger.
Nettstedet Patients like me ble presentert. Kan pasienter som en gruppe besvare spørsmål for oss? Bruker Google regneark for å registrere svar.
Shannon Hughes: Psychotropic drug knowledge in consumer-constructed online spaces
Forskning på psykofarmaka er for en stor del drevet av industrien. Stor skjevhet mht. positiv effekt av medikamentene, lite vekt på bivirkninger.
Forbrukerdrevne nettsteder kan være en viktig korreksjon til legemiddelindustriens forskning.
Peter Pennefather presenterte BioTIFF, et bildeformat for integrering med medisinsk informasjon. Flere lag av metadata. Pasientene kan eie data produsert om dem. Selvdokumenterende format. TIFF filer kan nå være enormt store. BioTIFF inspirert av GeoTIFF, et geografisk bildeformat.
BioTIFF er en filspesifikasjon for en "container for related clinical and personal information needed to interpret each diagnostic event co-localizing metadata with primary data".
E.post-kontakt med fastlegen
I nederland kan fastleger kreve 4,50 euro for e-post-konsultasjon. Legene syntes dette er for lite i forhold til tiden de bruker. Yngre menn er den pasientgruppen som bruker e-post-konsultasjoner mest. Dessuten er det mest kronisk syke pasienter som bruker tjenesten. Metabolske sykdommer, urinveis, graviditet, kjønnssykdomomer har størst andel e-konsultasjoner i forhold til vanlige konsultasjoner. Men e-post-konsultasjoner har ikke tatt av helt.
Man skulle tro at leger ville ta i bruk e-post mer for å spare tid for seg selv og pasienter. Større suksess i behandling av rusavhengige og røykere. Varierer veldig hvor ivrige legene har vært i å fortelle pasientene at de kan sende e-post.
Not every website needs a wiki : a conceptual framework for health websites beskrev forskjellige wikier og hvor tilgjengelige de er for personer utenfor målgruppen. ganfyd.org og en wiki for amerikanske leger brukt som eksempel. Hva fører til større gruppehjelpsomhet og deltakelse? Fullt navn gir mer hjelpsomhet. Spredning av rettigheter til folk lavere i hierarkier kan gi mer deltakelse. Skeptikere kan bli mer overbevist av kompleks informasjon. Dialog vs. samarbeid. No one fits all website or application. Ønske: At rammeverket beveger seg mer mot en ontologi og at applikasjoner kan bygges på dette, for eksempel Kan vi måle siter mot hverandre. "Websites like me".
Leanna BowlerWhere do teens find health information? Tenåringer er IKKE flinke til å finne og vurdere informasjon, men webben er deres foretrukne kilde for informasjon. De går stort sett til Google.
Webportal kan være en løsning. Hva er en portal? Både en start til nettet og til et digitalt bibliotek. Først: måte finne ut hva som finnes. Audience: Teens 12-18, Topic General health web portals for teens. Language: English and French. Web portals vs web pages. More comprehensive. Fant veldig få egentlige portaler. Teenshealth enkel design, gammeldags, lite interaktivitet. Ingen multimedia, ingen spill, ingen læring.
www.girlshealth.gov, www.teengrowth.com Mye bedre var den britiske Teens first for health , men denne var vanskelig å finne., Goaskalice er bra, men for eldre ungdom. Ungdom går ikke til kvalitetsnettsteder. Ungdom søker ikke som voksne. Hvorfor designer voksne for ungdom?
Margaret HansenWeb 3D i utdanning av helsepersonell Google oppfordrer alle til å bruke Lively. Mest populær er Secondlife. Pedagogisk potensiale av virutelle verdener er lite utforsket. Mulighet for rollespilling.
Derek Hansen: Patient-driven content creation: effectively introducing wiki repositories
Wikipedia (spesielt populær wiki)
Community wiki repositories (nettsamfunnswikier)
Support the creation of community authored content.
Nettsamfunnets forum ble linket til fra wikiens artikler. Wikis blir hyppig oppdatert, og søkemotorer liker det. Raskt økende Google-rangering.
Centre for Effective Practice gjør om en lærebok for primærleger til wiki. Arbeider nå med å få på plass varig finansiering av den. Bidragsytere skal krediteres.
5. september
Allan Barclay, Ebling Library: Development of an RSS Current Awareness Service
Mange nyttige tips for Helsebiblioteket her. Barclay vil gjerne samarbeide med Helsebiblioteket. Kan sannsynligvis hjelpe oss en del med å få bedre RSS og andre tjenester, bl.a. ved bruk av Yahoo Pipes.
Øystein Eiring: Bruk av web 2.0 teknologi på Helsebiblioteket
4 hovedområder: samarbeid, markedsføring, tjenester på nettstedet, tjenester utenfor nettstedet.
Moshe Pritsger: JOVE: Journal of Visualized Experiments.
Dette er et open source tidsskrift i dag. Vil gjerne ha kontakt med norske forskere. Runars kommentar: Dette er kanskje det mest nyskapende og spennende av de prosjektene vi har sett her borte. JOVE vil gjerne at vi formidler kontakt med norske forskere.
Luis Fernandes Luque: The e-Patient as a provider of health content on the Internet
Universitetet i Tromsø og Senter for Telemedisin stod bak denne presentasjonen. De hadde gjort en spørreundersøkelse av 23 pasienter som blogger om sykdommen sin. Ett av funnene deres var en svært lav tillit hos disse pasientene til helsetjenesten.
Joanne Mayoh: Web 2.0 kan gå på bekostning av kvalitet
Fordelene med web 2.0 er åpenbare, men det er også et problem at det finnes mye dårlig informasjon der ute som faktisk blir brukt.
Sheryl MitchellWomen Wading through the Web
De færreste av personene spurt brukte helseportaler til å få helseinformasjon, til tross for at nettet var deres viktigste kilde til helseinformasjon.
Cornelia van Uden-Kran: Støttegrupper
De fleste pasientene hadde nytte av nettet som informasjonskilde, bl. a. visste de bedre hva de skulle spørre legen om. Rundt halvparten av pasientene fant støttegrupper nyttige.
PESCA: open access ehealth to Latin Americans
Jen McCabe Gorman: Nexthealth: Where is healthcare going?
Content, community, commerce, coherence web 1, 2, 3 and 4, as expressed by Tim Berners Lee. American Well. Agreement with insurance company, they pay for virtual consultations.
Günter Eisenbach (arrangøren) hadde nettopp brukket håndleddet i en sykkel/bilulykke. Han beskrev sitt møte med helsevesenet og hva han som pasient hadde ønsket seg: å se røntgenbildene, håndtere forsikringsselskapene og sykehuset, snakke med pasienter som hadde vært gjennom det samme, vurdere søksmål, delta i medisinsk forskningsprosjekt mm.
Pat Rich fra Canadian Medical Associations Asklepios, et diskusjonsforum mm. for leger. Kan minne litt om en slags Facebook for leger.
Nettstedet Patients like me ble presentert. Kan pasienter som en gruppe besvare spørsmål for oss? Bruker Google regneark for å registrere svar.
Shannon Hughes: Psychotropic drug knowledge in consumer-constructed online spaces
Forskning på psykofarmaka er for en stor del drevet av industrien. Stor skjevhet mht. positiv effekt av medikamentene, lite vekt på bivirkninger.
Forbrukerdrevne nettsteder kan være en viktig korreksjon til legemiddelindustriens forskning.
Peter Pennefather presenterte BioTIFF, et bildeformat for integrering med medisinsk informasjon. Flere lag av metadata. Pasientene kan eie data produsert om dem. Selvdokumenterende format. TIFF filer kan nå være enormt store. BioTIFF inspirert av GeoTIFF, et geografisk bildeformat.
BioTIFF er en filspesifikasjon for en "container for related clinical and personal information needed to interpret each diagnostic event co-localizing metadata with primary data".
E.post-kontakt med fastlegen
I nederland kan fastleger kreve 4,50 euro for e-post-konsultasjon. Legene syntes dette er for lite i forhold til tiden de bruker. Yngre menn er den pasientgruppen som bruker e-post-konsultasjoner mest. Dessuten er det mest kronisk syke pasienter som bruker tjenesten. Metabolske sykdommer, urinveis, graviditet, kjønnssykdomomer har størst andel e-konsultasjoner i forhold til vanlige konsultasjoner. Men e-post-konsultasjoner har ikke tatt av helt.
Man skulle tro at leger ville ta i bruk e-post mer for å spare tid for seg selv og pasienter. Større suksess i behandling av rusavhengige og røykere. Varierer veldig hvor ivrige legene har vært i å fortelle pasientene at de kan sende e-post.
Not every website needs a wiki : a conceptual framework for health websites beskrev forskjellige wikier og hvor tilgjengelige de er for personer utenfor målgruppen. ganfyd.org og en wiki for amerikanske leger brukt som eksempel. Hva fører til større gruppehjelpsomhet og deltakelse? Fullt navn gir mer hjelpsomhet. Spredning av rettigheter til folk lavere i hierarkier kan gi mer deltakelse. Skeptikere kan bli mer overbevist av kompleks informasjon. Dialog vs. samarbeid. No one fits all website or application. Ønske: At rammeverket beveger seg mer mot en ontologi og at applikasjoner kan bygges på dette, for eksempel Kan vi måle siter mot hverandre. "Websites like me".
Leanna BowlerWhere do teens find health information? Tenåringer er IKKE flinke til å finne og vurdere informasjon, men webben er deres foretrukne kilde for informasjon. De går stort sett til Google.
Webportal kan være en løsning. Hva er en portal? Både en start til nettet og til et digitalt bibliotek. Først: måte finne ut hva som finnes. Audience: Teens 12-18, Topic General health web portals for teens. Language: English and French. Web portals vs web pages. More comprehensive. Fant veldig få egentlige portaler. Teenshealth enkel design, gammeldags, lite interaktivitet. Ingen multimedia, ingen spill, ingen læring.
www.girlshealth.gov, www.teengrowth.com Mye bedre var den britiske Teens first for health , men denne var vanskelig å finne., Goaskalice er bra, men for eldre ungdom. Ungdom går ikke til kvalitetsnettsteder. Ungdom søker ikke som voksne. Hvorfor designer voksne for ungdom?
Margaret HansenWeb 3D i utdanning av helsepersonell Google oppfordrer alle til å bruke Lively. Mest populær er Secondlife. Pedagogisk potensiale av virutelle verdener er lite utforsket. Mulighet for rollespilling.
Derek Hansen: Patient-driven content creation: effectively introducing wiki repositories
Wikipedia (spesielt populær wiki)
Community wiki repositories (nettsamfunnswikier)
Support the creation of community authored content.
Nettsamfunnets forum ble linket til fra wikiens artikler. Wikis blir hyppig oppdatert, og søkemotorer liker det. Raskt økende Google-rangering.
Centre for Effective Practice gjør om en lærebok for primærleger til wiki. Arbeider nå med å få på plass varig finansiering av den. Bidragsytere skal krediteres.
5. september
Allan Barclay, Ebling Library: Development of an RSS Current Awareness Service
Mange nyttige tips for Helsebiblioteket her. Barclay vil gjerne samarbeide med Helsebiblioteket. Kan sannsynligvis hjelpe oss en del med å få bedre RSS og andre tjenester, bl.a. ved bruk av Yahoo Pipes.
Øystein Eiring: Bruk av web 2.0 teknologi på Helsebiblioteket
4 hovedområder: samarbeid, markedsføring, tjenester på nettstedet, tjenester utenfor nettstedet.
Moshe Pritsger: JOVE: Journal of Visualized Experiments.
Dette er et open source tidsskrift i dag. Vil gjerne ha kontakt med norske forskere. Runars kommentar: Dette er kanskje det mest nyskapende og spennende av de prosjektene vi har sett her borte. JOVE vil gjerne at vi formidler kontakt med norske forskere.
Luis Fernandes Luque: The e-Patient as a provider of health content on the Internet
Universitetet i Tromsø og Senter for Telemedisin stod bak denne presentasjonen. De hadde gjort en spørreundersøkelse av 23 pasienter som blogger om sykdommen sin. Ett av funnene deres var en svært lav tillit hos disse pasientene til helsetjenesten.
Joanne Mayoh: Web 2.0 kan gå på bekostning av kvalitet
Fordelene med web 2.0 er åpenbare, men det er også et problem at det finnes mye dårlig informasjon der ute som faktisk blir brukt.
Sheryl MitchellWomen Wading through the Web
De færreste av personene spurt brukte helseportaler til å få helseinformasjon, til tross for at nettet var deres viktigste kilde til helseinformasjon.
Cornelia van Uden-Kran: Støttegrupper
De fleste pasientene hadde nytte av nettet som informasjonskilde, bl. a. visste de bedre hva de skulle spørre legen om. Rundt halvparten av pasientene fant støttegrupper nyttige.
PESCA: open access ehealth to Latin Americans
Jen McCabe Gorman: Nexthealth: Where is healthcare going?
Content, community, commerce, coherence web 1, 2, 3 and 4, as expressed by Tim Berners Lee. American Well. Agreement with insurance company, they pay for virtual consultations.
Etiketter:
medisin,
social networking,
web 2.0
Abonner på:
Innlegg (Atom)