Talking to the Digital Natives: How organisations can accelerate learning

Innlegget ble holdt av Roger James ved University of Westminster.

James pleide å gå på jobb for å få tilgang til teknologi eller for å kommunisere med andre. Nå prøver han å unngå å bruke teknologien, og går på jobb og blir forstyrret hele tiden. Unge foretrekker: Club Penguin & Piczo, går over til MySpace og Bebo, og deretter til Facebook og LinkedIn. Vi jobber alle for Google. De tar hvert eneste søk inn og analyserer og lager nye produkter, utvikler det etc. Disse eksemplene har lyktes med å ta i bruk ny teknologi på en vellykket måte:
The Nag http://www.thenag.net/
GVEP:http://www.gvepinternational.org/
Practical Action:http://www.itdg.org/

Neste innlegg var ved Prof David Nicholas, University College London:
Adapt to new information seeking paradigm (and avoid disconnecting to the digital consumer)
Bibliotek vil bli tomme for folk som ser etter papirbøker. Alle vil jobbe på nett. De vil bruke e-bøker. Vi er søvngjengere inn i katastrofen. Hvis du ikke kan se bak alt bråket som er på nett, vil du ikke mestre dette. Minst halvparten av brukerne av nett er roboter. Det er masse bouncing. Halvparten av alle besøkende ser på 1-3 sider fra tusenvis tilgjengelige. De bouncer inn og ut.

Bounce på grunn av søkemaskiner, massiv støy, akseptanse av failure, og for liten tid.
Det er en slags kanalhopping, sjekkeformen av adferd. Det involverer titting i stedet for lesing. De laster ned artikler for å lese, men gjør de egentlig det? De fleste gjør ikke det! "Go online to avoid reading." Navigering tar utrolig mye av tiden til de som er på nett. De liker reisen, men liker ikke å komme frem. Brukerne power browser.

Men brukere er ikke like. Det er enorme nasjonale forskjeller, alder og kjønn! Kvinner ser artikler i html og returnere til forrige side. ”Thanks, Gutenberg, but we are too pressed for time to read.” Vi er avhengig av fart og valg.

Hvorfor ser vi ikke veldig nøye på det som skjer? Dette skjer. Huge risk of disconnecting form the user.

Fremtidsvyer - 2013

The digital company 2013
How business will use technology in five years?
Denis McCauley
Director, Global Technology Research

Denis McCauley og hans stab har forsket mye på hvordan teknologi påvirker forretning. Dette handler ikke så mye om hvordan teknologi forandrer seg, men hvordan teknologi virker på og bidrar til forandringer i forretningsutvikling.

Noen av resultatene ble presentert i dette foredraget, og en av konklusjonene var at de ikke tror det vil bli noen ”big bang” i teknologiutvikling. De tror at flere vil ta mer i bruk teknologien som allerede finnes. Noe utvikling vil skje, men de tror at den store forandringer vil være at mennesker og organisasjoner vil ta i bruk teknologien på en annen måte.

Teknologi vil fortsette å ha stor innflytese på forretningsutvikling…men for mange lager teknologi store utfordringer knyttet til for stor kompleksitet i systemer etc.

Den største innflytelsen som teknologi vil ha fremover, er på kundeservice.

Teknologi vil gi kunder makt, og firmaer må tilpasse seg dette. Kunder vil bli mer involvert i utvikling, og i direkte produktutvikling. Online-kunders nettverk vil gi råd til firmaer. Men vær oppmerksom på faren ved at det blir et tyranni fra mobben – at man styres av kundene, men også av andre enn kundene.

Kunder vil forlange multikanalinteraksjon med deres tilbydere.
Email, websider, fixed-line voice, mobile voice, Mobile data, videokonferanser.

De kaller fenomenet for
”Co-creation”
”Prosuming”

Tekonolig man bør holde et øye med fremover:
Online forums
Whiteboarding tools
Telepresence
PDM

På arbeidsplassen vil teknologi-ignorante (nesten) tilhøre fortiden.

Det vil være stor grad av ambivalens blant firmaer om deres rolle i sosiale nettverk på arbeidsplassen.

Forskningsresultatene viser at sosial nettverk vil bli brukt, så fremover vil vi ser mer av dette på arbeidsplassene.

Teknologi vil føre til en mer demokratisk arbeidsplass.

IT-funksjonen vil ble mer desentralisert, med større grad av desentrale budsjett, og med mer "outsourcing". Men mange IT-avdeling vil bli motsander av slike forandringer.

Konklusjon:
Ingen ”big bang” i teknologi de neste fem årene
Firmaer og ansatte vil bruke teknologi annerledes og mer effektivt
Flere vil/bør mestre samarbeidsteknologiressurser
Hovedutfordringer: organisasjoners rigiditet, strammere budsjett, dårlig kunnskap/evne til å ta teknologi i bruk, sikkerhet.

Topic Maps and Vertical and custom search

Beyond keywords - Vertical and custom search . TRACK KEYNOTE: FIND WHAT I MEAN, NOT WHAT I TYPE. Det er tittelen på dette foredraget. Se mer: http://www.online-information.co.uk/online08/conference_presentation_2008.html?presentation_id=318

Peter Brown snakker først om at organisasjoner (private eller offentlige) trenger god kvalitetsinformasjon. Det er ikke det samme om god kvalitetsdata. Hva har de/får de? Data overload og informasjonsfattighet.
Harde fakta og data er viktig, men ikke så viktig som vi tror. Mennesker klarer å absorbere en gitt mengde informasjon., mens informasjonstrømmen øker.
Vi bruker fortsatt 1800-talls ord som dokumenter, filer.
Men vi har et generasjonsskifte - digital natives are coming....Vi trenger en informasjonsGPS!
Vi trenger et emnekart.
Når vi snakker om forretningsstrategi, må det inneholde konsepter, ideer og motviasjoner. Vi kan, selvsagt, lagre dette i et dokument, men det er ikke dokumentet som er viktig, men konseptet.
Man må tenke hele emnet/temaet, og ikke emneord. Temaene favner om alt som er viktig for oss. Man må skille mellom temaet og labelen man gir det.
Hvis hvert emne er sett på som "distinct information asset", da er det mulig å lage hvert emne til en portal som kan brukes til noe.
Emnekart gjør en klar forskjell på konseptverden og det disse konseptene representerer i den digitale verden.
Emnekart kan altså knytte ulike ideer, ulike emner sammen til ett tema/emne. Eks. Hvis du skriver inn Paris Hilton i en søkemaskin: Da får du et hotell som heter Hilton.
Et annet eksmpel viser tre bilder av Empire State Building: Det ene viser bildet av bygningen, det andre viser bildet som viser bilde av bygningen. Det tredje viser utsikten fra bygningen. Dette kan emnekart sortere. Det betyr at man predefinere assosiasjoner man har til et emne, og lager emnekart på bakgrunn av disse assosiasjonene.

Brown mener vi trenger et system for å håndtere brukertaggingen av innhold med det man som organisasjon vil at brukerne skal finne.

Neste foredrag handler om bruk av semintisk web for å gjenbruke informasjon i offentlige etater i London. David Pullinger fra myndighetene i UK er foredragsholder.

Problem med å finne det brukerne vil ha (brukeren vil ha toalettfinner i London, de vil planlegge reiseruter, de vil vite hva de kan resirkulere i søppelet sitt, blant annet.)
Hva er den beste måten å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig for gjenbruk av tredjepart?Semantisk web: Vi må begynne å tenke gjenfinning av data og ikke dokumenter!

Det finnes mange ulike typer semantiske web. Microformat er den enkle varianten og RDF er den mer kompliserte. Mellom disse ligger det en del systemer. Dette har COI forsøkt. De har strukturert innholdet, og gitt alt innhold mark ups.

Hva vil jobbsøkere ha? Effektive websearch, ett sted å søke for offentlige ledige jobber, hvor offentlige jobber er lokalisert. Det er tre ulike måter å tilnærme seg dette.

Han viser Yahoo hvordan dette er løst hos dem. Han viser et spotlight søk, med lønn, bilde, sted i en boks! (Dette er jo egentlig det vi gjør med legemiddelsøket vårt. Egen kommentar.) Han viser at de er i ferd med å klare å knytte jobbsøknad, bilder, lønn, statistikk og kart til hvor jobben er sammen. De valgte RDFa for dette. Det er en standard for data, ikke bare en standard for web. Det er mulig å skru på eksisterenede systemer for å få det til å passe inn i disse.

Om semantisk web fra dansk wikipedia: Semantisk web er et projekt som arbejder for udviklingen af et universelt medie til udveksling af information gennem tildeling af mening (jf. semantik) til indholdet af webbens dokumenter. Ved begrebet forstås navnlig det stade i webbens udvikling hvor software kan lagre, udveksle og anvende metadata om enorme webressourcer og dermed sætte brugerne i stand til at håndtere disse ressourcer med større effektivitet og præcision.

Oppdateringer om Open Access

BioMed Centrals seminar «Latest Developments in Open Access» med Managing Director Matthew Cockerill startet med en kort oversikt over bakgrunnen til Open Access. BioMed Central (BMC) har nå over 190 tidsskriftstitler, med over 44 000 fagfellevurderte Open Access-artikler. Alle artikler er publisert med en Creative Commons-lisens. Forretningsmodellen til BMC er i hovedsak bygd på at de som publiserer, selv betaler (per i dag 780-2 100 USD). Mange forfattere betaler fra tilskudd eller stipendier de får, eller at de som finansierer forskningen eller institusjonen forfatteren arbeider ved, betaler. Noen institusjoner oppretter Open Access-fond for å betale for publisering. Noen Open Access-tidsskrifter er sponset/støttet og det koster dermed ikke noe for forfatterne å publisere. BMCs forretningsmodell inkluderer også betalabonnement på ikke-forskningsstoff (for eksempel reviews), annonser og sponsing, og services (?).

Finansieringsinstitusjoner
National Institutes of Health (NIH) i USA krever nå Open Access-publisering for forskning de finansierer. Mange institusjoner som finansierer forskning i Storbritannia, krever også Open Access-publisering nå (bl.a. Wellcome Trust). Det gjøres også arbeid rundt dette i EU-systemet nå.

Institusjoner og Open Access
Alt forskere ved Harvard nå publiserer, må gjøres tilgjengelig i Harvards åpne forskningsarkiv, og forskerne må sørge for at de beholder opphavsretten. Cockerill nevnte også flere eksempler, og flere er i løypa ifølge ham.

Impaktfaktor
Mange BMC-tidsskrifter opplever nå en høy økning i impaktfaktor. Impaktfaktor var en stor utfordring for BMC i oppstarten, for de begynte fra grunnen av uten titler med impaktfaktor. 45 BMC-tidsskrifter har nå offisell impaktfaktor, flere er på vei ifølge Cockerill. Noen titler har hatt en veldig høy økning, noen har tredoblet impaktfaktor siden 2006.

I 2000 var BMC så å si alene i Open Access-feltet. I 2008 er det mange aktører. En paraplyorganisasjon for Open Access-publiserere er lansert, OASPA (Open Access Scholarly Publications Association). Skal sikre enighet om OA-definisjon, jobbe for høy standard.

Springer-oppkjøpet
Springer kjøpte opp BioMed Central i høst. Vil BMCs Open Access-policy fortsette? Ja, sier Cockerill. Dette var et krav fra BMC for å kunne godta oppkjøpet. Springer kjøpte BMC fordi det også er en lønnsom virksomhet, ifølge Cockerill. Har ingen planer om å endre prismodellene våre heller.

Cockerill avsluttet med å konkludere med at Open Access har gått fra å være eksperimentelt til nå å være en godkjent publiseringsmodell.

Perspektiver fra generasjon Y

Grete og jeg startet siste dag av konferansen med paneldebatten «Understanding Behaviours for Improved Service Delivery. Perspectives from Generation Y». Panelet besto av Jo Corsen fra Chartered Management Institute, Shooresh Golzari fra TFPL, Nina Jaswal fra universitetet i Sheffield og Mareike Swania fra AAIPharma Deutschland GmbH. Sesjonen ble ledet av Roger James fra universitetet i Westminster.

Golzari mener begrepene generasjon X og Y er oppkonstruerte, det finnes ingen generasjon Y. Det er kun snakk om folks ulike måter å tilnærme seg ny teknologi. Chartered Management Institute og Corsen har forsket på generasjon Y (rapport i PDF-format) og mener det er klare trekk som forener generasjonen som en gruppe. De er utålmodige og mangler tilhørighet. De har vokst opp med teknologien, de forventer å kunne bruke denne teknologien i arbeidslivet. Ser en utvikling fra en balanse mellom arbeids- og privatliv, til at arbeids- og privatliv mer og mer går inn i hverandre. Dette ser vi for eksempel tydelig i sosiale medier.

Hvordan bedrifter kan bruke sosiale medier til samarbeid og innovasjon

Jeg var til stede på «New Ways of Working – socialisation, collaboration & Innovation. Exploiting Social Networks», som var et todelt foredrag. Første del var «Social Networking Tools as a Resource for Business Intelligence Research» med Arthur Weiss fra Aware i Storbritannia.

Sosiale medier og business
Foredraget hadde en tydelig business-vinkling. I bedriftsmarkedet handler bruk av sosiale nettverkstjenester (sosiale medier) først og fremst om å finne folk. Weiss begynte med litt bakgrunn om utviklingen av sosiale nettverkstjenester. Han trakk fram språk som en faktor som fremdeles er en barriere for en del brukere på internett og et skille mellom hvem som bruker hvilke tjenester. For eksempel er det mest engelskspråklige som bruker LinkedIn, mens det finnes alternativer som de med andre språk foretrekker framfor LinkedIn. I salen svarte ca. halvparten at de bruker LinkedIn.

De sosiale nettverkstjenestene Weiss mener er mest aktuelle for bedrifter, er LinkedIn, Xing, Ecademy, Jigsaw, Plaxo og Ning. Personlig har jeg kun erfaring med LinkedIn, som jeg også selv bruker, og for bedrifter handler det bl.a. om å bruke nettjenester som LinkedIn til å finne kandidater som er aktuelle å rekruttere. Det handler også om å holde oversikten over hvordan egen bedrift profileres i slike nettjenester.

Hovedutfordringer for bedrifters bruk av sosiale nettverkstjenester i tiden som kommer:

• personvern
• e-sikkerhet
• eierskap til data

Anbefaler LinkedIn
Mange tjenester kommer for eksempel til å forsvinne, slik Pownce gjorde for et par dager siden. Det gjelder å passe på personvernet også, Weiss anbefaler kun å ha offentlig tilgjengelig navnet ditt og ev. annen informasjon som ellers er offentlig tilgjengelig (i telefonkatalogen og lignende). Hvis du har vært innom mange tjenester, gå tilbake til dem, rediger informasjonen og lukk igjen dørene i størst mulig grad. Han avsluttet foredraget med en anbefaling om at alle bør bruke LinkedIn aktivt. Du bør samle visittkort på konferansen og sjekk om de er på LinkedIn når du kommer hjem. Hvis ikke, inviter dem! Men husk alltid aktivt å administrere informasjonen om deg selv.

Enterprise 2.0
Del to var foredraget «Exploiting Social Networks and Social Content in a Corporate Context» med Lee Bryant fra Headshift i Storbritannia. Han mente gamle organisasjonsmodeller fra tidlig 1900-tall kombinert med IT-tankegang fra 1990-tallet, er et problem i mange bedrifter. For eksempel fungerer ikke bruk av Word og Outlook på din personlige datamaskin i 2008s informasjonslandskap. Årsaken er at slike 90-tallsverktøy ikke tillater enkel administrasjon av kunnskap og informasjon. I det han kaller Enterprise 2.0 handler det om å sette søkelyset på individene, ikke bedriften (= Enterprise 1.0).

Hva fungerer?
Deling informasjon gjennom sosiale nettverkstjenester er nyttig. Bryant er overrasket over at en enkel og effektiv tjeneste som Delicious (sosial bokmerketjeneste) ennå ikke er mye brukt i bedrifter i 2008. Delicious er en velfungerende modell for å dele og anbefale innhold på internett.

Bruk av sosiale nettverkstjenester, hvor begynner du? Det grunnleggende funksjonaliteten du trenger er:

• tilpassede personlige profiler
• mulighet til å administrere kontakter
• oppdatering av status og tilstedeværelse
• sosial bokmerking og deling
  

Bedrifter må ha en konversasjon knyttet til risiko internt. Deling av informasjon kan være «farlig», bedrifter trenger derfor interne retningslinjer og en kontinuerlig, åpen debatt rundt hvordan bruk av sosiale nettverkstjenester fungerer.

RSS er nyttig i arbeidsflyt, for å følge med på hva kolleger gjør, i prosjekter osv. Spiller også en aktiv rolle i hvordan du følger med i fagfeltet ditt.

Dette handler ikke om trendy, nye verktøy og tjenester, sier Bryant. Du må se på hva som virkelig kan være nyttig i din bedrift, hva som passer internt. Bruk av sosiale nettverkstjenester bør bidra til bedre arbeids- og informasjonsflyt, bidra til lavere kostnader og mindre tidsbruk hvis det skal være noe poeng.

Hvordan få Web 2.0 til å fungere?

Jeg deltar på workshopen How to Make Web 2.0 Work med Karen Blakeman fra RBA Information Services i Storbritannia på Online Information-konferansens «tjuvstartsdag», 1. desember. Mye interessant for dem som er nysgjerrig på hva Web 2.0 er, hvordan du kan bruke det og om du ev. kan bruke det til noe nyttig i jobbsammenheng. For meg som har vært en relativt ivrig Web 2.0'er en stund, ble workshopen mest repetisjon – men heldigvis også interessant informasjon om tjenester, eksempler og tanker jeg ikke har hørt før.

Web 2.0
Hun begynner med en grunnleggende forklaring av hva Web 2.0 er. Det er et konsept, ikke et produkt. Det er en måte å arbeide på, først og fremst kjent gjennom stikkord som samarbeid, sosialt, deling, gjenbruk, miksing av data og mashups. Blakeman tar også med e-postlister (diskusjonsgrupper) og tradisjonelle diskusjonsforum som eksempler på Web 2.0, selv om mange ikke bruker å ta med slike «gamle» kanaler i definisjonen (de er jo også sosiale møteplasser).

Anbefalt blogg om Web 2.0: UKeiG Web 2.0 Blog

Ellers mange nyttige lesetips, lenker, eksempler osv. i presentasjonen hennes, som er tilgjengelig via SlideShare.

Etter innledningen om Web 2.0 generelt, gikk Blakeman gjennom en rekke typer Web 2.0-tjenester: RSS, blogger, Twitter, wikier, dynamiske startsider, sosiale bokmerketjenester, Flickr, SlideShare, YouTube, Facebook, Google Maps og Second Life ble gjennomgått og diskutert i løpet av den tre og en halv timers lange workshopen, men faktisk også en del andre tjenester i tillegg til dette.

RSS
Det ble naturlig nok lagt mye vekt på RSS, både i forhold til personlig bruk og jobbrelatert bruk. Google Reader er et godt sted å starte for dem som ikke har testet ut RSS ennå. Ulempen for virksomheter som bruker RSS, er at det er vanskelig å vite hvem og hvor mange som faktisk bruker RSS-strømmene. Det eneste måten å måle på er de brukerne som faktisk klikker på en lenke til selve nettstedet i RSS-strømmen, da kan du se i webstatistikkprogrammet at de f.eks. kommer inn på nettstedet via Netvibes, Google Reader eller andre RSS-lesere. Hvis du kjører RSS-strømmene gjennom FeedBurner, kan du få en viss innsikt og statistikk på bruken.

Twitter
Det er en del buzz rundt mikroblogging for tiden, først og fremst tjenesten Twitter. Her kan du skrive maks 140 tegn. Blakeman forklarer Twitter med at den egner seg best til å si kort hva du gjør her og nå, eller om hva som har din oppmerksomhet akkurat nå. Twitter har vist seg å bli mye brukt på konferanser til å dele tanker, innspill, poenger fra foredragsholdere osv. Det er vanlig på konferanser å bruke en mer eller mindre offisiell tag, i Twitter-verdenen er dette en såkalt «hashtag» – f.eks. #OnlineInfo2008. Bruk av hashtag i Twitter gjør det enkelt å få oversikt over hva som sies om den aktuelle konferansen. Du kan også bruke Twitter uten egentlig å melde noe aktivt, ved å bruke tjenesten Twitterfeed til å publisere RSS-strømmene dine.

Dynamiske startsider
Gikk gjennom eksempler på dynamiske startsider som iGoogle, My Yahoo!, Pageflakes og Netvibes. Blakeman anbefaler Netvibes hvis du ønsker å dele innhold med andre. Pageflakes har det skjedd noe med i det siste, bl.a. «upassende» annonser for gambling og slikt, ifølge Blakeman. En påminnelse om at du må passe på slike sider hvis du bruker dem offentlig, de kan plutselig endre på tjenesten slik Pageflakes gjorde, eller ev. forsvinne.

SlideShare
SlideShare er en nyttig tjeneste for å dele presentasjoner. Prøv også authorSTREAM. Kanskje publisere på begge tjenestene, for autorSTREAM tillater også animasjoner og lignende som SlideShare har en tendens til å kutte ut fra presentasjonen du laster opp. Enkle verktøy for å legge inn (embed) på egne nettsider, blogg, LinkedIn, Facebook osv.

Og apropos, Karen Blakeman deler presentasjonen fra workshopen på SlideShare.

London Online 2008 - Web search update workshop

Sesjonen ledes av Chris Sherman, CEO for SearchWise. Vi går gjennom og ser på nyheter og trender innen søk på nettet. En oversikt over sitene vi ser på finnes her:
http://www.searchwise.net/update2008.html

KlinIKT 2008, 06.11.2008

KlinIKT er en stor konferanse (flere hundre deltakere) for ledere og mellomledere i helsevesenet.

Åpning ved Alice Beate Andersgård
30-45 % av pasientene får ikke behandling i henhold til kunnskap.
20-25 % av behandlingen har ikke effekt eller er skadelig.
Vi trenger et verktøy mellom referansene og i møte med pasientene (bedside).

Ny kunnskapsstrategi for Helse Sør-Øst v/ viseadm. direktør Kristin Weidemann Wieland, Helse Sør-Øst:

En pasient møtte mange leger på sykehusene. Først da en ikke-spesialist konsulterte ekspertisen, fikk pasienten den hjelpen han trengte. Må over fra den enkelte leges initiativ til å bygge det inn i systemet.

IKT er et verktøy for virksomhetsutvikling. MÅ velge noen kortsiktige og langsiktige mål. prosessuelle handshakes (håndtering av henvisninger etc), pasientforløp, kunnskapsverktøy som f.eks. Map of Medicine.

Teknologi og helse: High tech – high touch v/professor Ole Berg, Universitetet i Oslo
Uten lysbilder eller manus et gnistrende levende innlegg:
Medisinen har sett sjelen som avhengig av kroppen (nedenfra og opp-tilnærming) eller omvendt, industrialisering av medisinen, oppdeling av kroppen. Pasienter med like symptomer ble plassert i samme avdelinger, botanisering med pasienter. Pasienten som person ble uinteressant. Går utenom pasienten som person og forholder seg direkte til kroppen. Utvikling av teknologi gjorde gradvis denne tilnærmingen mulig. Før snakket legen med pasienten, og pasienten bodde i legens nærområde, legen kunne observere utenfor kontoret.
De humanistiske sidene ved interaksjonen har forvitret. Man bryr seg ikke om pasientens hode med mindre det er noe galt med det...

Rommet for skjønn reduseres, mer og mer er definert på forhånd. Erfaringer skal gjøres ved hjelp av kontrollerte, dobbeltblindede forsøk. Lønnkammeret blir en teaterscene. Den som skreddersyr og bruker seg selv, får bevisbyrden. Følger man standarden, går det greit selv om det ikke er greit. Legen kan bare sette spor etter seg ved å gjøre en feil.

Dette fører til en klinikk som på den ene siden er verktstedet der rutiner blir utført, på den andre siden sykehuset som blir en slags fabrikk. Hver avdeling har vært en selvstendig stasjon, når pasientene blir flytende, mister stasjonene sin selvstendighet. Økt spesialisering og rasjonalisering gjør at man kan erstatte dyre mennesker med billigere mennesker. Leger trekker seg tilbake og overlater det egentlige arbeidet til "subleger" slik sivilingeniører har gjort. Det konstruktive kan bli mer spennende, og komme istedenfor å reparere mennesker. Predesigne mennesker er interessant arbeid. Penere, raskere, mer intelligente og evt. mindre pene, raske og elegante. Mange av oss er 5-10 prosent teknologi allerede. Noen av oss har organer fra andre mennesker, noen fra dyr, uttrykket gammel gris har fått ny betydning...

Den frigjorte sjelen benekter at sjelen har noen rolle. Sjelen avsetter seg selv. Naturen er ikke lenger naturskapt, men skapt av oss. Mange biomedisinske grunnforskere har blitt militante ateister (f.eks. Francis Crick).

Men sjelen påvirker også kroppen. Fra psykologi til kjemi. Obamas seierstale eller vekkelsestale: individet forsvinner nesten. Hjerterytmer og hormoner synkroniseres. God eller dårlig stemning i et møte. Psykologisk kollektivisering. Kroppene våre påvirkelige av hverandre. Komplimenter gir vekst, men ros kan også innebære kritikk av en annen. Helsepersonell: Vær bekreftende, svært krevende. Må ha programmer for begge sider. Det går an å forholde seg systematisk til den humanistiske siden.

Legens oppgave blir i stor grad å mobilisere pasienten, få fram den sterke i den svake, få pasienten til å bli sin egen lege. Legen ber indirekte pasienten å bære to kors, både sitt eget og legens. Legen blir også pedagog. High touch begynner å få effekt. Pasientene blir skrevet ut, ikke når de er ferdigbehandlet, men når de er ferdigopplært.
Overlege Per Olav Vandvik snakket om kunnskapsbasert praksis.
Vandvik i hvit frakk og med stetoskop ble på scenen oppringt av assistentlege Håvard Njå som trengte hjelp med en pasient. Vandvik sa han skulle sjekke. Kunnskapsbasert praksis en ferdighet som man kan øve seg i. PICO.
Pasient
Intervention
Control
Outcome

Vandvik fant svaret... i Clinical Evidence. Vi har TID til å bruke på kunnskapsbasert praksis istedenfor å løpe rundt.

Øystein Eiring: Pasienter, internett og kunnskap.
Røk selv akillessenen. Brukte internett til å lage sin egen protokoll for behandling. Fant en metaanalyse. Ble fortere frisk enn normalt. Tok av "gipsen".

Bruker pasientene nettet? Ja, og i økende grad. Nesten alle under 45, 60 % av dem under 60 år.
Pasienter blogger om helseproblemet sitt.

Fortalte om EB psykisk helses satsing på wikipedia. Hvilke steder får pasienter info om helse på nett? Søkte på Hjerteinfarkt på Google. 1)annonser 2) Wikipedia 3) Lommelegen.

Det mest effektive for å oppnå endring er å gå på pasienten.

Hvorfor mase med kunnskap?
Forutsetning for informerte og myndiggjorte pasienter.

Myndiggjøring forutsetter åpenhet. Vi skjuler nå svakhetene så godt vi kan.

Den tredje helserevolusjonen sir Muir Grey
1) Sosiale forhold (19. årh.)
2) Hitech (20. årh.)
3) Pasienter og internett (21. årh.)

SMH-seminar 2008 - dag 1

Jesper Bo Jensen Fremforsk - Center for fremtidsforskning
- Morgendagens kunder til helseinformasjon
JBJ peker på hvordan rikdommen i vesten blant annet har ført til en "umettelig efterspørsel efter sundhed". Dette fører til en økt etterspørsel på helsepersonell og tjenester. Han brukte mesteparten av tiden til å underbygge ved å se på demografi og andre aspekter som gjør at vi forbruker mer helsetjenester og produkter.

Aslak Steinsbekk, NTNU - Institutt for samfunnsmedisin
- Opplæring av pasienter og pårørende - behovet for informasjonstjenester
AS redegjorde for metoder for opplæring og informasjonsaktiviteter overfor pasienter. Alt fra forelesninger til mer omfattende opplegg ble beskrevet. Målet er å hjelpe pasientene definere tre spørsmål: Hva er hovedproblemet? Hva må jeg gjøre? Hvorfor skal jeg gjøre det?

Stig A. Slørdahl, Dekanus ved Det medisinske fakultet, NTNU
- Penger for publikasjoner
SAS forklarer historien bak og detaljene i dagens ordning for finansiering av forskning gjennom premiering av publisering i store og små tidsskrifter.

ICOLC München 2008 sesjon 7 - software development, hosting and long-term preservation of content

Konferansens siste sesjon startet med Dorete Larsen fra det Danske Statsbiblioteket. Hun presenterte deres nyutviklede søkemotor. De har laget noen spennende funksjoner som vi burde titte nærmere på.

Mogens Sandfær fra Technical Information Center of Denmark fortalte om DEFF Data wells. Det er et stort prosjekt som samler metadata fra mange kilder og gjør dataene søkbare. I dag har de passert 100 millioner dokumenter i databasen! Så vidt jeg kan forstå er dette noe liknende det Nasjonalbiblioteket jobber med eller burde være det ...
Imponerende!

ICOLC München 2008 sesjon 6 - how technology drives licensing and sholary communication

Kurt de Belder (Leiden University) startet denne sesjonen med å forsøke å gi en generell oversikt over hvordan utviklingen innen teknologi er med å drive måten lisenser og kommunikasjon i den akademiske verden. Han trekker fram utvikling innen søketeknologi som et viktig område. Det har blant annet ikke vært lett å få forlagene til å slippe til federerte søk (interessant at han ikke nevner spidere her ...). Likevel er det et godt eksempel på hvordan lisensene på tilpasses for å kunne utnytte ny teknologi. Et annet eksempel han trekker fram er autentisering (!); mer spesifikt Shibboleth. Han fortsatte med å se på fremtidige utfordringer. Format på dataene er en utfordring - mange ønsker blant annet å endre formatet på noe innhold for å tilpasse det til hva det skal brukes til. Enterprise search er også et område han nevner som en utfordring. Retten til å høste datea på denne måten er ikke implementert i lisensavtalene ennå. Utviklingen av Web 2.0 funksjonalitet kan også i noen sammenhenger oppleves som utfordrende for rettighetshavere. Denne funksjonaliteten er med på å viske ut grenser mellom institusjoner, distrikter og land. Dagens standard lisenser har ingen funksjoner for å regulere utveksling av informasjon på denne måten.

Liam Earney (JISC) snakket om "text mining" og hvordan dette vil/bør påvirke lisenser. Dette er avansert enterprise søk; høsting av store mengder data som analyseres og gjennomsøkes for å se om ny informasjon kan trekkes ut. Det finnes ingen lovgivning eller standard lisenser som regulerer dette. Liam diskuterer videre muligheter og begrensninger i dagens marked. Dette virker litt pussig for meg fordi alle våre avtaler gir oss full mulighet til å høste data fra våre leverandører og bruke dem hvordan vi vil overfor våre brukere. Han påpeker at de større konsortiene vil enklere få til gode avtaler på grunn av ren kjøpekraft (gjelder dette oss?). Liam trekker også fram OpenAccess som en viktig faktor i å gjøre informasjon fritt tilgjengelig for nye verktøy.

Wilma Mossink og Nol Verhagen (SURFfoundation) "Digitising in-copyright material". For Helsebiblioteket er dette ikke veldig aktuelt; vi har ikke store samlinger med bøker, tidsskrifter, papers og andre typer dokumenter på papir som vi ønsker å digitalisere.

ICOLC parallellsesjoner - open source user stats tool

João Moreira fra "Fundação para a Computação Científica Nacional" (FCCN) ble invitert til ICOLC for å snakke om softwaren de har utviklet for å samle brukerstatistikk i ett system. De sjekket markedet og fant svært få aktører som kunne levere et system som støtter konsortiumrapporter.

JURO4C er basert på OpenSource. Det tilbyr administrasjon, data management og rapporter. De har bygget inn støtte for konsortier og støtter også standarden for automatisk innhenting av brukerstats; SUSHI. Støtter kun statistikk fra tidsskrifter og en har begrenset validering.

Grensesnittet for administrasjon ser ganske bra ut. Jeg vil tro det er overkommelig for oss å bruke dette til å samle våre statistikker på ett sted. Institusjoner kan logge seg inn for å se sine egne rapporter og vi kan se det totale bildet. Ulempen for oss er at vi antakelig må laste ned individuelle rapporter for hver institusjon for å få dette til. Det er også litt uklart for meg hvordan vi kan implementere våre nasjonale rapporter i dette. Det blir noe vi eventuelt kan sjekke med João hvis vi velger å starte et prosjekt på dette.

En bit med informasjon som kom fram på slutten er at Swets har kjøpt et firma som heter Scholarly Stats og vil tilby et produkt i nærmeste fremtid. Dette kan det være verd å se nærmere på før vi starter et prosjekt.
Referat fra grillsesjon med ScholarlyStats fra 2006.
ScholarlyStats web site.

ICOLC München 2008 grille 4 - Burgundy Information Services

Burgundy er et interessant lite selskap. Alle de ansatte (3) har bakgrunn fra Blackwell. De ble startet basert for å assistere små og mellomstore forlag med salg og markedsføring. Det som gjør Burgundy spesielt er at de tilbyr seg å hjelpe biblioteker å forhandle med de samme forlagene!

ICOLC München 2008 grille 3 - Taylor & Francis

T&F presenterte sin forretningsmodel for eBøker og fortalte om en del av de bekymringene de ser ved distribusjon på Internett (f. eks. Pirate Bay). Spørsmålene fra salen viste en del misnøye med blandt annet begrensning av samtidige brukere.

ICOLC München 2008 sesjon 4 - general licencing issues

Først ut denne dagen var Arja Tuuliniemi fra FinELib. "Broadening the licencing scope, adding new user groups" var tema for hennes presentasjon. Ny lovgivning i Finland gjør at universitetene får mer selvstendighet og ansvar. Det blir også løsrivelse fra staten i den forstand at ansatte ved universitetene ikke lenger er ansatt av staten, men av det enkelte universitet. Organiseringen endres også slik at det blir færre, men større enheter (415 > 348 kommuner, 21 > 15 universiteter). Dette betyr store endringer i behandling av lisenser, priser og forhandlingsgrunnlag. FinELib har foretatt en undersøkelse blant sine medlemmer om hvordan lisensiering burde endres. Nye ønskede brukergrupper for FinELib er sykehus, laboratorier, skoler, museer, kommuner, nasjonale lisenser med mer. Bibliotekene ønsker også økt samarbeid mellom organisasjoner og deling av bibliotekstjenester. Det er imidlertid fremdeles behov for små grupper som fakulteter og institutter. Sist men ikke minst ble det foreslått at FinELib også burde ha tjenester for kommersielle organisasjoner.

Lorraine Estelle fra JISC snakket "Institutional banding". Dette handler om hvordan man setter mål på andelene det enkelte universitet, høgskole og institusjon skal bidra med i en konsortieavtale. JISC bruker størrelsen på bevilgninger fra det offentlige som utgangspunkt og setter prisene ut fra det. Ikke en veldig aktuell problemstilling for oss i Helsebiblioteket - i alle fall ikke med det første.

Lluis Anglada i de Ferrer fra Universitaries de Catalunya snakket også om basis for ressursdeling og hvordan de gjør dette i Sør-Europa. De har etablert en egen samarbeidsplattform/forum kalt SELL for å jobbe med å utarbeide felles strategier for bibliotekene i regionen.

Tom Sanville fra OhioLink snakket om den nye lisensmodellen fra American Chemical Society (ACS) og hvordan den fungerer i praksis. ACS presenterte sin nye modell på ICOLC i Stockholm for ett år siden. Tom har foretatt en undersøkelse blant ICOLCs medlemmer for å se hvordan virkningen har vært. Konklusjonen ser ut til å være at det ikke er veldig store endringer.

Bernd-Christoph Kämper fra Universitetet i Bonn fortalte om endringer etter fusjonen mellom Wiley og Blackwell. W/B har laget et policydokument som antyder bedre forretningsmodeller for biblioteker og konsortier. Så langt er erfaringen det motsatte. W/B stiller urimelige krav og valgmulighetene ved inngåelse av abonnementsavtaler har blitt betydelig vanskeligere.

ICOLC München 2008 grille 2 - Springer eBooks

Springer stilte med 3 personer; Cynthia Cleto (Global Manager eBooks), Dagmar Laging (VP Sales DACH) og Klaus Bahman (Director Library Sales DACH).

Tre plattformer; direkte (SpringerLink), indirekte (Ebsco m.fl.) og 3. part (Ebrary, MyiLibrary m.fl.). Foretningsmodellen baser seg på eierskap. Det vil si på samme måte som en fysisk bok kan man kjøpe boka og "sette den i hylla" i biblioteket. Unntak er hvis man velger en annen løsning enn direkte tilgang. Utover dette gikk resten av presentasjonen mye på hvor stor fordel det er å abonnere via SpringerLink i stedet for å bruke de andre plattformene.

ICOLC München 2008 sesjon 3 - eBooks

JISC har gjennomført en stor spørreundersøkelse blant sine brukere. De har korrelert noen av svarene med brukerstatistikk fra systemene sine - ganske kuult faktisk. Deres brukere er stort sett studenter og ansatte ved høgskoler og universiteter i UK. Undersøkelsene viser at eBøker nå er en mye brukt ressurs. JISC ligger langt fremme når det gjelder å gjøre studier på bruken av ressursene de distribuerer. Presentasjonen fra JISC kan skaffes dersom noen er interessert.

Tom Sanville fra OhioLink har sett på om og eventuelt hvordan erfaringer med Big Deals med tidsskrifter kan overføres til eBøker. For deres behov ser det ut til å fungere bra, men siden de er et akademisk konsortium trenger de kombinasjonslisenser (e og print). OhioLink laster ned og lagrer lokalt alt de kjøper ...

Warren Holder fra University of Toronto fortalte om en studie de har gjort om eBøker. Det var mye uenighet ved universitetet om det var fornuftig å satse på eBøker. De fikk inn en ekstern ressurs til å gjøre en studie om bruken av elektroniske bøker. Sentrale spørsmål i studien var: Hvordan finner brukerne bøkene? Hvordan brukes de? Hvor går brukerne etterpå? 40% av studentene bruker eBøker jevnlig. Innholdet i eBøker ble av 60% oppfattet som svært viktig. Det virket som om mange brukere ikke ser forskjell på eBøker og tidsskrifter! 70% skriver ut sider og leser, 55% laster ned og leser på PC, 65% laster ned en HEL bok og skriver ut.

ICOLC München 2008 sesjon 2 - exit strategies

Denne sesjonen handler om hvordan man planlegger for å komme seg ut av store avtaler med utgivere. Dette er noe som er mye lettere for oss siden vi er sentralt finansiert. Det at vi også er offentlig finansiert gjør at det har vært lett for oss å få med en "exit paragraf" i våre avtaler.

Det ble presentert erfaringer fra Ralf Schimmer (Max Planck Library), Nol Verhagen (University of Amsterdam/SURFdiensten), Tom Sanville (OhioLink).

ICOLC München 2008 grille 1 - TheScientificWorldJournal

Graham Lees fra TheScientificWorldJournal presenterte sitt tidsskrift. For de som var på OpenAccesskonferansen i Oslo nylig er dette kjent stoff. Han holdt tilnærmet den samme presentasjonen der.

TSWJ er et multidisiplintidsskrift. GL argumenterer for at mange artikler har elementer fra mange disipliner og at dagens system med mange små titler innen veldig smale områder virker begrensende for publisering av forskning.

ICOLC München 2008 sesjon 1 - innkjøp ...

Jeg er tilbake på ICOLC (International Coalition of Library Consortia). Programmet ser spennende og interessant ut og vi har delegater på plass fra over 30 land. Jeg vil rapportere så godt jeg kan, men det er en del av diskusjonene som ikke er ment for offentligheten. Dette skyldes at vi diskuterer forhold bibliotekene imellom og forhandlere som presenterer seg har fått et løfte fra ICOLC at informasjon i deres presentasjoner ikke skal deles med andre.

Session 1 - Procurement issues
Fokus denne gang er å snakke om anbudsprosesser og å dele erfaringer med anbud som innkjøpsverktøy.

Wilma Mossink fra den Nederlandske SURFfoundation snakker om Knowledge Exchange Multinational Licencing tender. KE er et mulitnasjonalt prosjekt for samarbeid om innkjøp av lisenser. Danmark (DEFF) Tyskland (DFG), UK (JISC) og SURF var med i samarbeidet. Fokuserte på små forlag. SCWJ, MultiScience Journal, BioOne, Swets ALPSP og Wiley OnlineBooks.

KE tok utgangspunkt i åpen anbudskonkurranse (ingen forhandling). Dette er den prosessen vi har brukt til innkjøp av tidsskrifter og databaser.

KE er veldig forskjellig fra oss fordi det er frivillig for bibliotekene i de aktuelle landene å delta eller ikke. Det betyr at de har en STOR jobb i hvert land med å få bibliotekene til å delta i KE-konsortiet.

De opplevde det som svært vanskelig å forstå om prisene de fikk faktisk var gode priser. Mange biblioteker har valgt å ikke bli med. KE jobber nå med å samle data for å evaluere hele prosessen og bruken av ressursene. Prosjektperioden er definert til 3 år. Wilma er overbevist om at prosjektet er en lovende metode for å samarbeide over landegrenser om større innkjøp.

Lorraine Estelle fra JISC fortalte om innkjøp av eBooks. Deres erfaringer har ikke vært spesielt gode. De ønsket å kjøpe en relevant liste med bøker som brukes i undervisning i engelske universiteter. De valgte også åpen konkurranse og opplevde det som begrensende at de ikke kan forhandle. Fordelen er at man kan gjøre det veldig klart hva som er betingelser for å delta i konkurransen. De fikk svært høye priser fra forlagene og fikk tilslutt 36 bøker for £600000! JISC opplevde at anbudsprosess ikke var en god måte å kjøpe inn; spesielt fordi de ikke kunne forhandle om pris. Likevel vil de starte en ny prosess for neste år.

Kathy Perry fra VIVA fortalte om deres funn om innkjøp i en spørreundersøkelse blant ICOLCs medlemmer. RFP (må forhandle) er prosesse de bruker i USA og RFT (kan ikke forhandle) er prosessen som brukes i Europa.

Paneldebatten etterpå handlet mye om å dele erfaringer med forskjellige metoder for anbud. Tilslutt ble det også diskutert hvordan ICOLC kan være en samarbeidsplattform for større innkjøp.

Enonic Community årskonferanse 2008

Både tema relatert til publiseringsløsningen Vertical Site og mer generelle om nettkommunikasjon, stod på programmet under årets Enonic Community årskonferanse i Gamle logen i Oslo.

Kuttisme
Først ut var .IXDs Karl Philip Lund, som snakket om hvordan du kan lykkes med markedsføring på nett. Han listet opp seks kriterier for å oppnå suksess:

1. Selg til dem som er interessert
2. Gjør det enkelt å finne informasjon
3. Gi nyttig informasjon
4. Gjør det enkelt og raskt å handle
5. Gjør det trygt å handle
6. Kuttisme

Offentlige nettsteder arbeider også med markedsføring; er ikke bare for kommersielle aktører som selger produkter. Det handler om å bli kjent og brukt. Lund minnet oss på å bruke webanalyse for å måle effekt, noe som gjør at vi kan bruke tall og fakta i stedet for synsing.

Gjensidige.no
I neste foredrag skulle vi lære om et enklere, raskere og bedre Gjensidige.no. På nettstedet bruker de Vertical Site til innhold, visning av data fra andre systemer og enkel interaksjon. I tillegg bruker de annen teknologi til blant annet kalkulatorer. Innledningsvis brukte de dessverre for mye tid på historikk, både om Gjensidige generelt (irrelevant for publikum) og om webutviklingen deres (relevant). Foredraget omhandlet ellers litt for lite om hvordan de rent praktisk har brukt Vertical Site, men et par poenger var det verdt å ta med seg videre – blant annet en påminnelse om at alle sider på nettstedet potensielt er en landingsside. Husk derfor alltid å ha tydelig og lett tilgjengelig navigasjon på alle sider.

Vertical Site 4.3 (og 4.4)
Det var også parallellsesjoner på konferansen; delt inn for innholdsarbeidere (sånne som meg) og utviklere. Det første temaet her var Enonics Vegard Storstad som snakket om videreutviklingen av Vertical Site (VS). Helsebiblioteket.no kjører per i dag på VS 4.2.4 og vi vil oppdage en del forbedringer når vi oppgraderer til 4.3, ifølge Storstad. I VS 4.3 er det full støtte for Firefox-nettleseren, som dermed gjør at vi kan arbeide i Vertical Site uavhengig av om vi har Windows-, Mac- eller Linux-maskin. Internsøket i VS er raskere og inkluderer nå også filer i filarkivet (må bruke avansert søk). Det er opprettet flere nye tilgangsnivåer, f.eks. egen tilgang for utviklere og et nivå for såkalte ekspertbidragsytere – gir mulighet til xhtml-redigering. Nytt er også en innholdsveiviser fra «Min side», som gjør at du ikke må gå via arkiver for å opprette innhold. Personlig ser jeg dog ikke hva som ev. er det store framskrittet med denne funksjonaliteten.

I VS 4.4 som er planlagt lansert i desember, kommer det blant annet dynamisk invalidering av cache. Det betyr at når du publiserer/oppdaterer innhold, vil det automatisk bli synlig på nettsiden med én gang. Høres veldig praktisk ut!

Tekstdoktor.no
I sesjonen for innholdsfolket var det også et foredrag om hvordan skrive for nett. Christine Culvert fra Tekstdoktor.no gikk gjennom prinsipper for blant annet hvordan du gjør en tekst mer brukervennlig og hvordan teksten bør se ut. Hun minte oss på fordelene med gode titler og mellomtitler, skrive korte ingresser (maks et par linjer) og ha korte avsnitt (2-5 linjer) i brødteksten. Konsistens begrepsbruk er veldig viktig, det samme gjelder generell rettskrivning. Andre stikkord fra foredraget:

• Bruk lister med punktmerking
• Bruk halvfete nøkkelord
• Unngå BLOKKBOKSTAVER
• Understreking brukes kun til lenker
• Ikke bruk kursiv
• Vær personlig i formen (du, deg, vi, oss)
  
• Skriv gode lenker

NRKbeta
Marius Arnesen fra NRKbeta fikk æren av å avslutte konferansen med foredraget «NRK i en ny medieverden». Han snakket (raskt) om hva NRKs webutviklingsavdeling arbeider med, blant annet mye testing der de bruker såkalte Web 2.0-tjenester og sosiale medier – f.eks. Flickr, Twitter og Facebook. NRK bruker NRKbeta til å prøve ut all «buzz» og håper de oppdager noe nyttig basert på denne testingen. Det er med andre ord nyttig for andre som arbeider med nettkommunikasjon å følge med på det de driver med, her er det helt sikkert erfaringer vi kan lære av. Dagens oppfordring er derfor å følge med på NRKbeta-bloggen.

Les også om fjorårets konferanse.

G-I-N-konferansen i Helsinki

Guidelines International Network (G-I-N) er en internasjonal sammenslutning som samler mennesker som produserer, formidler og implementerer kliniske retningslinjer.

Onsdag 1. oktober var det nordisk formøte. Det som slo meg mest denne dagen er at alle de nordiske landene strever med det samme: Hvordan kan våre små språksamfunn gi samlende, nasjonale råd til klinikerne, samtidig som rådene er i tråd med det beste kunnskapsgrunnlaget? For meg ser det ut som alle har valgt ulike strategier. Svenskene satser på et lite antall meget grundige retningslinjer, danskene har frosset all utvikling og tester ut Map of Medicine som et raskere alternativ både for kunnskapsgrunnlag og modellering, mens vi i Norge har hurtig-produktet "veiledere", der faglige råd gis uten god forskningsdokumentasjon. Det er ikke riktig eller galt her, bare ulike tilnærminger til en situasjon der det er knapphet både på ressurser og på effektive rutiner.

Finnene har en høy profil i det internasjonale retningslinjemiljøet, blant annet på grunn av sine Current Care-retningslinjer, som teller 89 totalt. I tillegg kommer EBM guidelines, som er mange fler i tallet, men som kun er for primærhelsetjenesten.

Elina Heikkilä holdt innledningen på det nordiske formøtet.
Current Care lages av den finske legeforeningen, og finansieres ved tippemidler. De har nå 89 retningslinjer, som oppdateres hvert 2. til 3. år. Oppsummeringer fins også på engelsk. Hvorfor har det gått så bra, spurte Heikkilä. – Det er v å r t arbeid -den finske legeforeningens. Den lages av o s s -vanlige klinikere. Implementering skjer gjennom mange kanaler og mange nivåer. Det er likevel noen problemer: De har vanskeligheter med kvaliteten på evidensen, med heterogenitet mellom forfattere, med deadlines, og med å nå målgruppa. Det er også vanskelig å måle den virkelige effektiviteten av retningslinjene.

Lisbeth Høeg-Jensen snakket så om situasjonen i Danmark.
Det danske sekretariatet for nasjonale, kliniske retningslinjer har vært inspirert av SIGN. Arbeidet var tidligere lagt under fagprofesjonene, fra 2004 har det ligget under et nasjonalt styre. Frem til 2007 hadde de laget 10 retningslinjer. Etter dette har de ikke laget noe. Økonomiske forhold knyttet til implementeringen har vært et hinder for publiseringen. Det har også vært et behov for økt produksjon, knyttet til både helsetjenesteplanlegging, kvalitetsutvikling, og monitorering.

Spørsmålet var hvordan de kunne speede opp produksjon og oppdatering av nasjonale kliniske retningslinjer, med mindre bruk av tid. Og hvordan integrere retningslinjene med utvikling av beslutningssstøtte, standarder for dokumentasjon og bruk av SNOMED CT i kliniske IT-systemer.

Kan vi gjøre dette gjennom en raskere, kontrollert prosess? Kan vi bruke kunnskapsbasen og IT-plattformen i et eksisterende nettbasert kunnskapssystem for å utvikle, vedlikeholde og formidle kliniske retningslinjer?

For å komme videre har danskene satt opp et pilotprosjekt med Map of Medicine, og kjører et anbud.
Målet er å teste og levere et nasjonalt, nettbasert kunnskapssystem for å utvikle, vedlikeholde og formidle kliniske retningslinjer.

Så var det finnenes tur igjen.
Finnene lager også et system for klinisk beslutningsstøtte. De lager skreddersydde påminnere til brukerens pc. Kan brukes til å overvåke kvaliteten, og for å forbedre pasientsikkerheten.

Beslutningsstøtte kan være basert på internasjonale EBM databaser, nasjonale retningslinjer, eller på lokale prosedyrer. Et system kan guide både leger, sykepleiere og innbyggere.

Et system kan brukes til å finne problemer og behov, mye, mye raskere enn å gjøre det manuelt.
Med utgangspunkt i ICD-10 lenker de til relevante retningslinjer og legemiddelomtaler, men dette er ikke integrert i EPJ. Men dette betyr for mye arbeid for legene, så de vet at det ikke vil bli brukt!

Men de har også gjort et arbeide inn i EPJ, som de har mye større tiltro til.

Per Olav Vandvik snakket om opplæring i EBM på sedvanlig engasjert måte.

2. dag av HelsIT

I øyeblikket holder Helsedirektoratets Asbjørn Seim et foredrag om samhandling. Temaet pasientinformasjon var oppe -forstått som data om pasienten, slike som vi legger inn i pasientjournalen. Pasientinformasjon i betydningen "relevant, skriftlig, helsefaglig informasjon" var ikke tema. Det er jo dette som interesserer oss i Helsebibliotekets pasientinfo-prosjekt mest. Bare Lommelegen har 500 000 sidenedlastninger -per uke.

Neste taler var Marte Walstad fra Legeforeningen. Hun startet med å gjenta gårdagens poeng om hvor lite informasjon som sendes over Norsk Helsenett. Bare 10 % av henvisningene går over dette nettet.
Så kom noe oppsiktsvekkende: Over halvparten av foretakshelsetjenesten mangler fortsatt høyhastighetsnett.
Så tok det virkelig av: Hun mente Helsenettet skulle brukes til å formidle faglig beslutningsstøtte gjennom Helsebiblioteket. I dag går NEL gjennom Helsebiblioteket, men også DRUID og interaksjonsinformasjon bør kunne formidles gjennom oss. Det er jo viktig og bra at Helsebiblioteket er en 5 søyler i Legeforeningens IT-policy.

Temaet for tredje taler var mobilitetsarbeide, og Claus Bossen fra Universitetet i Århus. Han snakket om rollefordeling.

i første del av parallellsesjonen holdt talere fra Helse Sør-Øst innlegg om IKT-strategier. Fokus også her lå på innsamling av pasientopplysninger og håndtering av ulike administrative rutiner. Arnt Ole Ree kom inn på beslutningsstøtte etterhvert, mest i forhold til satsningen på behandlingslinjer. For oss i Helsebiblioteket er det viktig å samle de få behandlingslinjer som pt. ligger på internett i en egen bolk hos oss.

HelsIT 2008 -endel spennende detaljer for den som leser hele...

Det som slår meg etter denne første dagen av HelsIT er hvor lite som handler om kunnskap. Det er masse diskusjon rundt pasientjournal, samhandling, meldingssystemer +++ men hva med den delen av IKT som handler om å bringe akkurat den kunnskapen som trengs, rett inn i pasientmøtet?

Noen hovedpoenger:
Stortingets forhold til IKT i helsesektoren handler først og fremst om samhandling og om effektiv ressursutnyttelse. Dernest kommer økt kvalitet og sikkerhet. Samspill 2007 er den siste strategiplanen -det kommer en ny i 2008. EPJ blir sett som kjernen i mange av satsningene. I dag har alle sykehus unntatt ett innført EPJ. Likevel fortsetter papirjournalen å være viktig -noen steder er denne fortsatt det viktigste. Men det er ingen som ønsker seg tilbake til den tiden da det kun var papirjournal. Problemet med dagens EPJ-systemer er at de ikke er standardiserte eller strukturerte nok til å gi beslutnings- styrings- og prosesstøtte. Idag sendes bare 8 prosent av alle henvisninger gjennom EPJ. Rundt halvparten av epikrisene sendes på denne måten. Årsak? EPJ-systemene mangler den nødvendige funksjonaliteten.

Samme dag som konferansen kommer beskjeden om at Norsk Helsenett har mistet 100 000 meldinger. Det var flere kritiske røster mot helsenettet. Men fra talerne ble det samtidig sagt at også RHFene og HOD har et stort ansvar og at de ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp.

Hans Petter Aarseth ga en nyttig oversikt over hvilke helsetilbud vi gir i Norge:

Distriktsmedisinsk senter
Sykehjem
Rustilbud
Hjemmebaserte tjenester
Helsestasjon
Legevakt
Fastlegen
Distriktsmedisinsk senter og fødestue
Distriktspsykiatrisk senter
Ambulansetjenesten
Sykehus (offentlig/privat)
Legespesialist
Opptreningsinstitusjon
Rusinstiusjon
Sykehus/transitenhet/hospice

Noen er kommunale, andre statlige. Det er interessant å se denne tilnærmingen til målgrupper opp mot Helsebiblioteket.

I diskusjonen som nå pågår om Norge har kommet langt eller kort innen IKT i helsesektoren, slo Aarseth fast at vi var langt fremme når det gjaldt utbredelse av EPJ. Han mente Norsk Helsenett var velfungerende, og at vi har etablerte standarder for elektronisk meldingsutveksling. Siste påstand stod noe i kontrast til hva første taler mente.

Temaet for konferansen er avkjølende "Hvorfor får vi det ikke til?" . Aarseth pekte på flere årsaker:
1. Bred enighet om målene, men forventningen har vært stilt for høyt.
2. Teknologers løsninger er ikke alltid gode for helsepersonell.
3. Interoperabilitets-problemer
4. Høye kostnader

Et godt poeng var at vi har god break-through-kompetanse, men er mindre god på follow-through-kompetanse.
Ofte er veien kort fra visjon til arkiv!

Et gjennomgangstema hele formiddagen var behovet for sterkere styring. Dette møtte motbør fra salen, der en av tilhørerne viste til at de gigantiske IKT-satsningene innen britisk og fransk helsevesen ser ut til å gå heidundrende på trynet.

Flere utfordringer:
Håndtering av et mangfold av systemer.
Nasjonale standarder for utveksling av informasjon
I sterkere grad å sørge for at de som står nærmest bruken av systemet som bør legge premissene for systemets utforming. Det gjelder både beskrivelse av behov og utforming av løsninger.
Behovet for en mer åpen systemarkitektur

Øystein Nytrø ved NSEP er en varm tilhenger av brukernær utvikling. Igjen og igjen viser det seg at systemer som er utviklet uten tett og kontinuerlig dialog med brukerne av systemet, flopper.

Flere prosjekter å merke seg:
ELIN-metodikk: elektronisk informasjonsutveksling
Meldingsløftet
e-Resept
IKT er et eget prosjekt i Helseministerens samhandlingsreform

Forbrukerhelse var også oppe som tema. Taleren viste til Google Health og Microsoft Vault, som kommer som sak i DM fra HB om tre uker! Disse åpne tjenestene, der pasientene selv administrerer sin egen pasientinformasjon på nettet, vil påvirke hele helse-Norge, ble det hevdet fra talerstolen.

Webdagene 2008 - dag 1

Jeg er på Webdagene 2008, som arrangeres av Netlife Research og .IXD på Lillestrøm i dag og i morgen. I likhet med i fjor, er det mye interessant å ta med seg herifra. I og med at dobbeltpublisering er sløsning med lagringsplass og tastatur, kan dere gjerne ta en tur innom min personlige blogg fosseng.info for å lese om Webdagenes første dag.

ECSP2 – dag 2

Dag 2 av konferansen 2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) var i hovedsak to sesjoner med ulike workshops å velge mellom. I andre sesjon var Helsebiblioteket bidragsytere på workshop 7 sammen med Hilary Spencer fra Nature Precedings og Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund.

Sigrun og Hans Petter holdt et innlegg på denne workshopen om åpne publiseringsarkiv i Norge generelt og HeRA spesielt. Underveis i presentasjonen og etterpå kom det en del interessante innspill og spørsmål fra de andre workshopdeltakerne. Hele presentasjonen er tilgjengelig gjennom Helsebibliotekets SlideShare:

HeRA (Helsebiblioteket's Research Archive) - Open Repository solution for all Norwegian hospitals and health institutions

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: hera helsebiblioteket's resea...)

Før Helsebibliotekes presentasjon, holdt Hilary Spencer fra Nature Precedings innlegget «Nature Precedings: Early, Open Communication of Preliminary Scientific Results». Nature Precedings er en nettjeneste hvor forskere kan publisere og arkivere abstracter, konferansepostere, presentasjoner, pre-print-manuskripter (før de er fagfellevurdert) og annet materiale fra forsknings-/skriveprosesser som vanligvis ikke systematisk blir tatt vare på.

Spencer mener vi nå er i en riktig tidsalder for et produkt som Precedings. Mange har forsøkt tidligere (for eksempel Elsevier’s Pre-Print Archives), men disse har ikke lykkes på grunn av at de aldri fikk nok innhold til å ha impact. Web 2.0 åpner for at tida er moden – vi har nå et lese-skrive-internett, ikke bare lese-internett. Forskere med innhold i Nature Precedings kan holdes oppdatert på sitt innhold gjennom å få beskjed når noen kommenterer, tagger og stemmer på innholdet. Precedings tilbyr RSS-strømmer, e-postvarsler og integrasjon med sosiale nettverkstjenester.

Fordeler for forskere ved bruk Precedings er ifølge Spencer blant annet at innhold blir åpent tilgjengelig uten kostnad. Innholdet gis en Creative Commons 3.0-lisens som gjør ikke-kommersiell deling, videreformidling og gjenbruk enkelt. Alt er søkbart og du kan tilgjengeliggjøre tilleggsmateriale som ellers ofte ikke blir indeksert.

Nature Publishing Group har for øvrig hatt en policy siden 1997 som oppfordrer forskere til å publisere uferdig materiale. I policyen regnes ikke dette som «tidligere publisert/dobbeltpublisert», slik en del tidsskrifter/utgivere fremdeles gjør. Spencer mener dette er en viktig del av kommunikasjonen i forskningsprosessen.

Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund gikk gjennom hvordan de ved det medisinske fakultetet bruker månedlige rapporter fra universitetets repository (publiseringsarkiv) til å produsere nyhetsbrev hvor de framhever månedens publikasjon. Målet med et slikt nyhetsbrev er å nå forskere/ansatte ved universitetet, men også interesserte utenfor universitetet som journalister. Nyhetsbrevet har en redaktørgruppe som gjør et utvalg hver måned. Formen er mer en medisinsk publikasjon enn «bare» et nyhetsbrev. Har en bestemt layout, bruker bilder osv. Redaktørgruppa kommuniserer med forskerne som blir utvalgt for å understreke at det er positivt å bli valgt ut. Velger ut én «article of the month», det er ca. 100 som lagres i repositoriet hver måned.

• Les også blogginnlegget om ECSP2s første dag

Medicine 2.0 fortsetter. Les om selskapet Ø havnet i..

Øystein havnet i svært godt selskap, JOVE og Ebling Library.
Se lenger ned på siden.

2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine

Grete, Kjell, Sigrun og undertegnede deltar på konferansen European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) som finner sted ved Rikshospitalet i dag og i morgen. Første dag består av et tettpakket program med et internasjonalt perspektiv.

Dagens første sesjon var «All about Open Access» med Sijbolt Noorda, leder av europeiske universiteters Open Access-gruppe. Han mener blant annet at Europas sterke nasjonale kulturer og språk er en styrke, selv om feltet på mange måter er dominert av USA/Storbritannia. Han mener likevel det er en fordel at engelsk er vårt felles forskerspråk.

Neste foredragsholder var Alma Swan fra Key Perspective i Storbritannia med innlegget «The progress of science: what hinders and what helps in an OA environment?». Hun viste til undersøkelser som viser at Open Access-artikler blir mer sitert sammenlignet med artikler som ikke er åpent tilgjengelig gjennom repositories og lignende – innen medisin siteres det 50 prosent mer, ifølge Swan. Undersøkelsen har sammenlignet artikler i samme «lukkede» tidsskrift.

Robert Kiley fra Wellcome Trust holdt deretter innlegget «Funding to authors for OA publishing». Wellcome Trust finansierer forskning. Kiley snakket om finansiering av Open Access-publisering. Viktig med avtaler med utgiverne, slik at vi kan betale for at en artikkel skal være åpent tilgjengelig fra dag 1 – også i «lukkede» tidsskrifter. Han viste et eksempel fra Elsevier-tidsskrifter, der Wellcome har en avtale om åpen tilgjengeliggjøring av forskning de har finansiert. Han brukte begrepet «hybridtidsskrift» om tidsskrifter som i utgangspunktet er lukkede, men som tillater at du betaler for at artikkelen skal være åpent tilgjengelig.

Stephen Pinfield fra universitetet i Nottingham holdt innlegget «Paying for Open Access? Institutional funding streams and OA publication charges». Han snakket om RoMEO/JULIET-listene. JULIET-lista gir en oversikt over policyen til dem som finansierer forskningen, for eksempel Wellcome. RoMEO-lista viser utgivernes (tidsskriftenes) policy. Omhandler policy rundt forfatteres opphavsrett, tillatelse til egenarkivering i repositorier osv.

Dagens andre sesjon startet med innlegget «Building the research web» med Kaitlin Thaney fra Science Commons. Hun snakket om Creative Commons-lisenser (CC) som et svar på opphavsrettslige utfordringer i den digitale verdenen. Science Commons arbeider for å hjelpe dem som velger å gå for open access; (1) de som publiserer (bruke CC-lisens) – tidlige brukere er for eksempel BioMed Central og Public Library of Science. (2) akademikere, og (3) institusjoner: implementering av Open Access-policyer. Hovedgrunnlaget for det hele er tilgang til litteratur og data.

«Making the repository a researcher’s resource» med Håkan Carlsson fra universitetet i Lund og Göteborg er relevant for Helsebiblioteket og HeRA. Rundt 20 prosent av alt publisert forskning er eller vil bli fritt tilgjenglig snart, ifølge Carlsson. Kommer mer krav fra de som betaler for forskningen, universiteter etc. om at forskningen skal gjøres fritt tilgjengelig – Open Access. Et av rådene han gir for å selge budskapet om repositories er å vektlegge gjenbruk av informasjon og at forskningen blir tatt vare på for framtida og vil være tilgjengelig. Vi må gjøre det enkelt å legge inn fulltekstversjoner. Det gjelder våre systemer og avtaler med utgiverne.

Etter lunsj var det flere tema som ikke er med i dette blogginnlegget, men blant annet «What linking in CrossRef can tell us about research» med Ed Pentz fra CrossRef var innom flere interessante poeng. Han snakket om hvordan Digital Object Identifier (DOI) ble utviklet. Studier viser at forskere opplever problemer når de leter etter referanser på nett, blant annet pga. døde lenker. CrossRef ble til som et svar på dette, sikrer en unik identifikator til artiklene. DOI-en er unik, mens nettadressen den viser til kan oppdateres i CrossRef-databasen hvis for eksempel et tidsskrift endrer adresse. Unngår dermed døde lenker effektivt, en referanse med lenke til en DOI forblir dermed fungerende. DOI har fått en veldig stor utbredelse, mer enn 20 000 000 klikk på DOI-lenker per måned nå. Pentz snakket om hvilken påvirkning nye nettverktøy som wikier, blogger og sosiale bokmerketjenester som del.icio.us har for sitering av tidsskriftsartikler. Det lenkes mer og mer til artikler og diskuteres mye utenfor tidsskriftenes domene. Viste fram et eksempel på blogging i denne konteksten, researchblogging.com. Siteringer og lenker er stemmer på en artikkel, noe som blant annet understrekes av hvordan Google PageRank-systemet premierer lenking.

Programmet for dagen ble avsluttet med en paneldebatt om kvantitativ evaluering av forskning.

• Les også blogginnlegget om ECSP2s andre dag

Medicine 2.0 i Toronto 4.-5. september 2008

http://www.medicine20congress.com/ocs/schedule.php
Günter Eisenbach (arrangøren) hadde nettopp brukket håndleddet i en sykkel/bilulykke. Han beskrev sitt møte med helsevesenet og hva han som pasient hadde ønsket seg: å se røntgenbildene, håndtere forsikringsselskapene og sykehuset, snakke med pasienter som hadde vært gjennom det samme, vurdere søksmål, delta i medisinsk forskningsprosjekt mm.

Pat Rich fra Canadian Medical Associations Asklepios, et diskusjonsforum mm. for leger. Kan minne litt om en slags Facebook for leger.


Nettstedet Patients like me ble presentert. Kan pasienter som en gruppe besvare spørsmål for oss? Bruker Google regneark for å registrere svar.

Shannon Hughes: Psychotropic drug knowledge in consumer-constructed online spaces
Forskning på psykofarmaka er for en stor del drevet av industrien. Stor skjevhet mht. positiv effekt av medikamentene, lite vekt på bivirkninger.
Forbrukerdrevne nettsteder kan være en viktig korreksjon til legemiddelindustriens forskning.

Peter Pennefather presenterte BioTIFF, et bildeformat for integrering med medisinsk informasjon. Flere lag av metadata. Pasientene kan eie data produsert om dem. Selvdokumenterende format. TIFF filer kan nå være enormt store. BioTIFF inspirert av GeoTIFF, et geografisk bildeformat.

BioTIFF er en filspesifikasjon for en "container for related clinical and personal information needed to interpret each diagnostic event co-localizing metadata with primary data".

E.post-kontakt med fastlegen
I nederland kan fastleger kreve 4,50 euro for e-post-konsultasjon. Legene syntes dette er for lite i forhold til tiden de bruker. Yngre menn er den pasientgruppen som bruker e-post-konsultasjoner mest. Dessuten er det mest kronisk syke pasienter som bruker tjenesten. Metabolske sykdommer, urinveis, graviditet, kjønnssykdomomer har størst andel e-konsultasjoner i forhold til vanlige konsultasjoner. Men e-post-konsultasjoner har ikke tatt av helt.
Man skulle tro at leger ville ta i bruk e-post mer for å spare tid for seg selv og pasienter. Større suksess i behandling av rusavhengige og røykere. Varierer veldig hvor ivrige legene har vært i å fortelle pasientene at de kan sende e-post.

Not every website needs a wiki : a conceptual framework for health websites beskrev forskjellige wikier og hvor tilgjengelige de er for personer utenfor målgruppen. ganfyd.org og en wiki for amerikanske leger brukt som eksempel. Hva fører til større gruppehjelpsomhet og deltakelse? Fullt navn gir mer hjelpsomhet. Spredning av rettigheter til folk lavere i hierarkier kan gi mer deltakelse. Skeptikere kan bli mer overbevist av kompleks informasjon. Dialog vs. samarbeid. No one fits all website or application. Ønske: At rammeverket beveger seg mer mot en ontologi og at applikasjoner kan bygges på dette, for eksempel Kan vi måle siter mot hverandre. "Websites like me".

Leanna BowlerWhere do teens find health information? Tenåringer er IKKE flinke til å finne og vurdere informasjon, men webben er deres foretrukne kilde for informasjon. De går stort sett til Google.
Webportal kan være en løsning. Hva er en portal? Både en start til nettet og til et digitalt bibliotek. Først: måte finne ut hva som finnes. Audience: Teens 12-18, Topic General health web portals for teens. Language: English and French. Web portals vs web pages. More comprehensive. Fant veldig få egentlige portaler. Teenshealth enkel design, gammeldags, lite interaktivitet. Ingen multimedia, ingen spill, ingen læring.
www.girlshealth.gov, www.teengrowth.com Mye bedre var den britiske Teens first for health , men denne var vanskelig å finne., Goaskalice er bra, men for eldre ungdom. Ungdom går ikke til kvalitetsnettsteder. Ungdom søker ikke som voksne. Hvorfor designer voksne for ungdom?

Margaret HansenWeb 3D i utdanning av helsepersonell Google oppfordrer alle til å bruke Lively. Mest populær er Secondlife. Pedagogisk potensiale av virutelle verdener er lite utforsket. Mulighet for rollespilling.

Derek Hansen: Patient-driven content creation: effectively introducing wiki repositories
Wikipedia (spesielt populær wiki)
Community wiki repositories (nettsamfunnswikier)
Support the creation of community authored content.

Nettsamfunnets forum ble linket til fra wikiens artikler. Wikis blir hyppig oppdatert, og søkemotorer liker det. Raskt økende Google-rangering.

Centre for Effective Practice gjør om en lærebok for primærleger til wiki. Arbeider nå med å få på plass varig finansiering av den. Bidragsytere skal krediteres.

5. september
Allan Barclay, Ebling Library: Development of an RSS Current Awareness Service
Mange nyttige tips for Helsebiblioteket her. Barclay vil gjerne samarbeide med Helsebiblioteket. Kan sannsynligvis hjelpe oss en del med å få bedre RSS og andre tjenester, bl.a. ved bruk av Yahoo Pipes.

Øystein Eiring: Bruk av web 2.0 teknologi på Helsebiblioteket
4 hovedområder: samarbeid, markedsføring, tjenester på nettstedet, tjenester utenfor nettstedet.

Moshe Pritsger: JOVE: Journal of Visualized Experiments.
Dette er et open source tidsskrift i dag. Vil gjerne ha kontakt med norske forskere. Runars kommentar: Dette er kanskje det mest nyskapende og spennende av de prosjektene vi har sett her borte. JOVE vil gjerne at vi formidler kontakt med norske forskere.

Luis Fernandes Luque: The e-Patient as a provider of health content on the Internet
Universitetet i Tromsø og Senter for Telemedisin stod bak denne presentasjonen. De hadde gjort en spørreundersøkelse av 23 pasienter som blogger om sykdommen sin. Ett av funnene deres var en svært lav tillit hos disse pasientene til helsetjenesten.

Joanne Mayoh: Web 2.0 kan gå på bekostning av kvalitet
Fordelene med web 2.0 er åpenbare, men det er også et problem at det finnes mye dårlig informasjon der ute som faktisk blir brukt.

Sheryl MitchellWomen Wading through the Web
De færreste av personene spurt brukte helseportaler til å få helseinformasjon, til tross for at nettet var deres viktigste kilde til helseinformasjon.

Cornelia van Uden-Kran: Støttegrupper
De fleste pasientene hadde nytte av nettet som informasjonskilde, bl. a. visste de bedre hva de skulle spørre legen om. Rundt halvparten av pasientene fant støttegrupper nyttige.

PESCA: open access ehealth to Latin Americans

Jen McCabe Gorman: Nexthealth: Where is healthcare going?
Content, community, commerce, coherence web 1, 2, 3 and 4, as expressed by Tim Berners Lee. American Well. Agreement with insurance company, they pay for virtual consultations.

ICOLC 2008 - Discovery

Først ut denne dagen var - MEG :-)

Jeg kjørte gjennom en lett modifisert versjon av presentasjonen fra Online i desember. Etter meg fulgte en serie på 7 presentasjoner av søk/portal prosjekter i regi av konsortier og universiteter i USA. Mye av det er en bekreftelse på at vi ikke er helt på jordet og noen av dem viste gode ideer som vi muligens kan lære noe av. CCLA i Florida har for eksempel laget en egen applikasjon i FaceBook som gjør det mulig å søke i biblioteket direkte fra FaceBook.

Hvis vi vil gjøre et dypdykk i noe av dette, kan vi bruke presentasjonene fra denne sesjonen. Jeg har selvfølgelig også kontaktinformasjon til de fleste av foredragsholderne.

ICOLC 2008 - Grill #2, Wiley-Blackwell

Grillsesjon 2 var Wiley-Blackwell representert av Reed Elfenbein, Vice President, Global Sales & Marketing og Christopher McKenzie, Vice President of Sales for North and South America.

De startet med en gjennomgang av situasjonen i selskapet etter sammenslåingen av Wiley og Blackwell. De jobber med et stort prosjekt for å flytte alt innhold de selger over på Blackwells plattform. Denne prosessen skal være klar 1. januar 2009. De fortalte at de vil satse stort på en mer brukervennlig plattform. En ting de har gjort for å sikre prosessen er å ansette en direktør for brukervennlighet (hånlatter fra salen). De fortsatte å snakke om prismodeller noe som også brakte fram reaksjoner fra salen. De vil støtte COUNTER og SUSHI (automatisk høsting av COUNTER). De gjør også endringer for å gjøre avtaleverket fra enklere å forholde seg til.

ICOLC 2008 - Project TRANSFER

TRANSFER er et prosjekt som forsøker å løse noen av problemene som oppstår når små tidsskrifter fra profesjonsforeninger (societies) skifter utgiver. Mange av disse tidsskriftene publiseres etter avtale gjennom de store utgiverne som Lippincott, Blackwell, Elsevier, Springer med flere. Vi har allerede opplevet at to tidsskrifter har trukket seg fra Lippincott og flyttet til Blackwell. I vårt tilfelle ble ikke smerten stor - vi fikk faktisk ingen klager. Det vil nok fort kunne endre seg når vi blir i stand til å bedre promotere våre tidsskrifter. Da vil en slik flytting fort kunne skape problemer fordi vi i praksis ikke har noen rettigheter til å beholde abonnementet etter at tidsskriftet har flyttet.

TRANSFER ser på muligheter for å standardisere et minimum av rettigheter for bibliotekene. De ser også på en del praktiske løsninger for å minimere smertene for bibliotekene i disse prosessene.

ICOLC 2008 - Consortia approaches for small publishers

Den første delen av denne dagen hadde vi invitert en gruppe med mindre forlag til å være med å diskutere hvordan vi alle kan få til bedre avtaler. Mindre forlag som utgir sine titler på egen plattform har ofte problemer med å møte behovene fra store konsortier og andre større kunder. Sett fra forlagenes side handler dette om alt fra infrastruktur og om hvilke typer funksjonalitet de må bygge inn i sin plattform. Mye av dette er kjent stoff for oss i Helsebiblioteket. Jeg nevner i fleng; autentisering, søk, støtte for "pay per view" med mer. Fra konsortienes side handler dette mye om å få på plass bedre forretningsmodeller og at forlagene må ha tilstrekkelig kapasitet og funksjonalitet til å støtte kravene fra brukerne.

ICOLC 2008 - SCOAP3

SCOAP3 - Sponsoring Consortium for Open Access Publishing in Particle Physics
SCOAP er et konsortium for finansiere endreing av tidsskrifter innen partikkelfysikk til Open Access. Les mer her. Temaet for diskusjon var om ICOLC burde støtte SCOAP og om flere universiteter burde være med å finansiere initiativet.

ICOLC 2008 - Breakout sessions 1 & 2

COUNTER statistikk
Det er et stort praktisk problem at flere forlag og leverandører ikke har full støtte for COUNTER standarden. I tillegg sliter mange med å finne løsninger på hvordan forholde seg til søkemotorerer og den trafikken de representerer i statistikken. Dette er et stort problem og skaper mye diskusjon mellom utgivere og bibliotekene. Vi snakket også så vidt om tjenester som kan hjelpe til med brukerstatistikk. Så vidt jeg kunne forstå er det ingen som har full støtter for en konsortium modell ennå, men flere jobber med det - blant annet Serials Solutions.

Accessability/usability
Diskusjonen handlet mest om hvordan vi som biblioteker kan få forlagene og leverandører til å bli bedre til å møte statlige krav til brukervennlighet. Dette er samme type ting som gjelder for oss i forhold til tilgang for blinde/svaksynte, døve og andre grupper. Det ble også noe snakk om den modellen vi bruker ved å bruke vår egen søkemotor og egen nettside til å hjelpe brukeren til å navigere dataene. Noen av universitetene i USA har sykt mye penger og har så vidt jeg kan forstå gjort interessante ting, men de aller fleste må gå ett steg om gangen - akkurat som oss.

ICOLC 2008 - Grill #1, Ingram MyILibrary

Ingram er et STORT privat eid firma som blant annet produserer bøker ondemand for Amazon. De har også flere firma, men i dag skal vi møte MyILibrary som er en stor leverandør av eBooks. De har fått ca. 30 minutter til å presentere seg selv. Jeg har skrevet om dem tidligere i denne bloggen og i den gamle ICOLC-bloggen.

Etter sin presentasjon var det åpent for "grill" spørsmål fra salen. Flesteparten av spørsmålene dreide seg om forretningsmodeller for store konsortier og om problemene knyttet til å ha alle eBooks på én plattform. Det kan se ut som om bransjen vil bli skjøvet i retning av at kundene kan velge bøker direkte fra forlag og at forhandlere som MyILibrary og eBrary først og fremst blir leverandører av plattform. Det er i alle fall slik bibliotekene vil ha det ...

ICOLC 2008 - eBook licencing

Flere grupper snakket her om sine erfaringer med eBooks. Det er noe begrenset hva jeg kan gå ut med her i en åpen blog. Dette er en lukket sesjon og vi har blitt bedt om å behandle informasjonen herfra fortrolig.

Det jeg kan si er at markedet for eBooks er svært interessant og denne sesjonen vil være nyttig for meg den dagen vi eventuelt skal ut i dette markedet for å kjøpe innhold.

ICOLC 2008 Spring Meeting - San Francisco

Møtet er i gang. Jeg har hatt en del praktiske problemer på veien. Telefonen min fungerer kun for innkommende samtaler og for SMS. Netcom finner ikke feilen, T-Mobile henviser til Netcom. Internett tilgangen er DYR. Det har vært vanskelig å finne et AT&T eller T-Mobile kontor for å kjøpe en MYE billigere tilgang enn de har på hotellet.


Dette er selvfølgelig småting, men litt irriterende småting. Utover det var helgen i San Francisco intet mindre enn fantastisk. Vi ble varslet om kaldt vær, men fikk sol og varme. Dette viste seg å være en stor overraskelse for alle her og helt unormalt for årstiden - lucky lucky me :-)

UKSG 2008 Dag 3 - Siste sesjon ...

Runar og jeg har nå sjekket ut av hotellet og er klare for retur til London. Runar skal videre hjem og jeg blir i byen en dag ekstra. Torsdag skal jeg blant annet møte med Vivisimo.

Geoffrey Bilder - Web 3.0; how to help users stop reading the web and get on with their work.
Geoffrey startet med å sammeligne tidslinje for papirpublisering med dagens situasjon med Internettpublisering. Budskapet var ganske enkelt at vi fremdeles er helt i barndommen for hvodan dette mediet vil utvikle seg.

Det finnes nye metoder for å organisere og accessere informasjon på web. Han viste blant annet RDF som er et språk man kan bruke for å slå opp og bruke Internett som en stor database.

Peter Murray-Rust - Semantic open data in scientific publications
Peter gikk til angrep på forlagene og på dagens praksis for publisering av kunnskap. Han mener at PDF og PPT dreper kunnskapen. Det finnes teknologi som kan gjøre dette mye mer relevant og gi brukere bedre tilgang til både resultater og bakgrunnsdataene for det som presenteres.

UKSG 2008 Breakout session 2 - Why do societies change publisher?

Et stort problem for bibliotekene rundt i verden er tidsskrifter som skifter utgiver. Dette gjelder som regel titler som gis ut av små foreninger (societies). Noen av de større utgiverne som; Lippincott, Springer, Blackwell med flere har spesialisert seg på å være utgiver for disse tidsskriftene. Dette fører til at disse konkurerer seg imellom for å ha det beste utvalget av tidsskrifter i sin portefølje.

Helsebiblioteket har merket dette i praksis ved at vi har mistet et par titler i vår Lippincottpakke. I vårt tilfelle blir dette kompensert av Ovid ved å gi oss et par nye titler, men for mange brukere er ikke dette en tilfredsstillende løsning. De vil ha tidsskriftet som av en eller annen grunn har flyttet til Blackwell som Helsebiblioteket ikke har noen avtale med ...

Jeg tror flere her håpet at forelesningen skulle gi litt ny informasjon og muligens innsikt i initiativer i bransjen for å løse problemene brukerne opplever på grunn av flytting av tidsskrifter. Vi ble skuffet fordi han snakket bare om de helt åpenbare grunner som mer penger og forsøk på å presse de store utgiverne til å gi dem flere brukere.

UKSG 2008 Dag 2 - Session 1

Runar og jeg er på plass igjen etter en svært interessant første dag. I tillegg til veldig gode foredrag har vi møtt mange interessante og ikke minst knyttet nyttige kontakter.

Herbert van de Sompel - MESUR prosjektet
Herbert snakket svært entusiastisk om mer avansert overvåking av brukeradferd. Han trakk trådene fra Thomson's Impact factor og dagens brukerstatistikk og beskrev fra det at man gi bedre indikatorer ved å måle faktisk bruk i stedet for lenking.

Vi bør muligens sjekke ut MESUR når vi får tid ...

David Nicholas - ... from use to users.
David gikk hardt ut og mente at vi bruker for mye tid på å sjekke brukerstatistikk og for lite på å overvåke/forske på brukere. De har gjort mye graving i brukeradferd og reiste mange interessante tankekors.

Minn meg på å skaffe kopi av denne presentasjonen.

Ian Bannerman - The use and abuse of usage measures
Ian fortalte om brukerstatistikken og hva de forteller og også hva det ikke forteller. Han stilte spørsmål pålitelighet, kvalitet og kompatibilitet og fra det nytteverdien av dagens brukerstatistikk.

Gode nyheter er at COUNTER standarden oppdateres og tar høyde for filtrering av robot-trafikk med mer. Flere og flere utgivere støtter COUNTER og etterhvert også SUSHI (automatisk høsting av COUNTER data).

UKSG 2008 Breakout session 1 - Faceted browsing

James beskrev en situasjon som likner veldig på vår. De hadde problemer med oppslag og gjenfinning av tidsskrifter, databaser og annet innhold i biblioteket. De ønsket seg et bedre søkesystem og gikk ut på anbud med dette.

De valgte Aquabrowser fra MediaLab (kjøpt av ProQuest). De startet med å importere sin egen katalog (MARC records!) med beskrivelser fra MetaLib. I tillegg hentet inn sin beholdning registrert i SFX og indexerte noen av universitetets nettsider.

http://lens.lib.uchicago.edu (Mer enn 5 millioner artikler).

Løsningen de har utviklet ser meget interessant ut og ligner veldig på det vi ønsker å få til. Det er mulig å søke pr. forfatter, tema, dato - alt som er registrert i MARC kan i teorien brukes til å raffinere søket. De bruker ordliste, lenker til bokomtaler i Google og har utviklet så vidt jeg kan se et oversiktlig og godt grensesnitt for brukerne.

UKSG 2008 - Åpning ...

Før det offisielle programmet startet har jeg hatt møte med AMA. Ved velkomstmiddagen i går møtte jeg flere fra bibliotekene i våre naboland. I tillegg traff jeg min gamle venn Reul Tilly fra Universitetet i Maastricht.

I morges før åpningsforedragene møtte Runar og jeg Arja fra nasjonalbiblioteket i Finland, Andrew Hawthorne fra ProQuest og et kort møte med David Charles fra dc.elicencing. Han er naturlig nok interessert i å vite mer om sannsynligheten for at vi vil kjøpe tidsskrifter av han.

10:30 - Åpning av konferansen
Først ut var en representant for den amerikanske søsterorganisasjonen til UKSG. De jobber for å organisere seg bedre og vil lære mest mulig av suksessen til UKSG.

James Gray fra Ingram Digital.
Ingram er et STORT konsern som jobber med hele forsyningskjeden innen tidsskrifter og bøker både på papir og elektronisk for forlagene. Et eksempel er dersom du bestiller en bok på Amazon, blir den trykket "on demand" av Ingram og sendt innen en dag til brukeren. James snakket mest om distribusjonsmodeller for elektroniske bøker. Det mest kjente produktet i Ingramporteføljen er MyILibrary. De har pr. i dag så vidt jeg vet den beste forretningsmodellen for e-bøker.

Sir Muir Gray
Muir snakket om hvordan informasjon leveres og på forskjellig vis er lett/vanskelig å finne. Han var også - ikke uventet - opptatt av kvalitet på kunnskap. Muir er kritisk til fokuset på tilgang til tidsskrifter fordi de mest besvarer eller forsøker å besvare spørsmål for forskere. Klinikere er etter hans mening bedre tjent med å bruke andre kilder (Map of Medicine, Clinical Evidence, Cochrane m.fl.).
Prosjekt equator network er finansiert av NHS. De forsøker å bidra med tips og verktøy for å hjelpe forfattere og forskere til å oppnå bedre kvalitet i sine resultater/publikasjoner.

NDLH National Digital Libraries for Health 2008 - Sevilla, Spain

Dag 1
Grete, Magne og jeg kom til Sevilla i går ettermiddag - onsdag 20. februar. Konferansen viste seg å ikke være fullt så internasjonal som vi hadde trodd. Første dag av konferansen var dominert av spanske regioners satsninger på regionale elektroniske helsebibliotek. Vi fikk flere beskrivelser av forskjellige måter å gjennomføre et "nasjonalt" helsebibliotek.

Dag to
- Første innlegg denne dagen handlet om autentisering - et interessant tema for Helsebiblioteket. Andalucia har gjennomført et prosjekt som ligner på norske FEIDE (elektronisk ID-login i undervisningssektoren i Norge). Andalucia bruker et Open Source system som heter PAPI og en proxyserver. ID-admin håndteres lokalt og pålogging baseres på trust.
Kommentarer/Spørsmål
* Hvordan sette opp et tilstrekkelig sikkert system hos sykehusene.

- Andre innlegg kom fra BIUM Digital Libary fra Paris, Frankrike. Sentralt finansiert av regjeringen, de får også penger fra de fem store universitetene Parisområdet. BIUM er et forskningsbibliotek som også er tilgjengelig for studenter, farmasøyter, tannkirurger, psykologer, fysioterapeuter m.fl. (leger, sykepleiere ... ?). De har digitalisert og lagt åpent ut for alle - Open Access. Mye av dette er eldre forskning og historisk dokumentasjon.
Innkjøp av abonnementer på tidsskrifter, bøker og andre ressurser skjer i et konsortium/samarbeid mellom universitetene. De har ikke nasjonal tilgang, men de har sikker pålogging utenfra med bruk av en USB-nøkkel.

- Tredje innlegg kom fra Instituto de Salud Carlos III. Hun snakket om ressurser kjøpt inn av staten i Spania.
Ressurser kjøpt inn sentralt i Spania:
- C17 catalog, joanna briggs, cochrane library
- for undervisningssektoren har de kjøpt inn ISI Web of Knowledge.
De jobber nå videre for å øke samarbeidet mellom de 17 regionene i Spania.

- Nestemann ut er Magne. Han satt til siste stund og endret presentasjonen ... Presentasjonen handlet om vår misjon og en del om hvordan vi gjør det. Han avsluttet med å stille konferansen to spørsmål:
* Hva er vårt medium? Er vi et bibliotek eller ... ?
* Hvordan kan vi etablere et brukbart internajonalt nettverk for nasjonale helsebibliotek?

- Neste tema var metasearch benchmarking fra Andalucia biblioteket.
De har testet Metalib, Zportal, Millennium Access Plus, Search Solver (Ovid) og Sirsi. Metalib og Sirsi kom best ut av testen. Dette er ikke veldig relevant for oss, siden dette er snakk om federerte søk og ikke en fullblods søkemotor som den vi har.

- Nok en region - denne gang Balearøyene (Mallorca, Ibiza, Menorca) presenterte sin model for et "nasjonalt" bibliotek.

- Første innlegg etter lunch handlet om intergrering av evidensbasert beslutningsstøtte (CE) med EPJ. Det er et prosjekt på gang med dette i Belgia. De ser for seg at journalen automatisk lenker til relevant informasjon basert på dialgnose. Diagnosene må i tilfelle standardiseres med ICD10, ICDPC og/eler liknende.

- Her fulgte nok et "nasjonalt" bibliotek fra regionen Aragon i Spania.