fredag 5. september 2008

2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine

Grete, Kjell, Sigrun og undertegnede deltar på konferansen European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) som finner sted ved Rikshospitalet i dag og i morgen. Første dag består av et tettpakket program med et internasjonalt perspektiv.

Dagens første sesjon var «All about Open Access» med Sijbolt Noorda, leder av europeiske universiteters Open Access-gruppe. Han mener blant annet at Europas sterke nasjonale kulturer og språk er en styrke, selv om feltet på mange måter er dominert av USA/Storbritannia. Han mener likevel det er en fordel at engelsk er vårt felles forskerspråk.

Neste foredragsholder var Alma Swan fra Key Perspective i Storbritannia med innlegget «The progress of science: what hinders and what helps in an OA environment?». Hun viste til undersøkelser som viser at Open Access-artikler blir mer sitert sammenlignet med artikler som ikke er åpent tilgjengelig gjennom repositories og lignende – innen medisin siteres det 50 prosent mer, ifølge Swan. Undersøkelsen har sammenlignet artikler i samme «lukkede» tidsskrift.

Robert Kiley fra Wellcome Trust holdt deretter innlegget «Funding to authors for OA publishing». Wellcome Trust finansierer forskning. Kiley snakket om finansiering av Open Access-publisering. Viktig med avtaler med utgiverne, slik at vi kan betale for at en artikkel skal være åpent tilgjengelig fra dag 1 – også i «lukkede» tidsskrifter. Han viste et eksempel fra Elsevier-tidsskrifter, der Wellcome har en avtale om åpen tilgjengeliggjøring av forskning de har finansiert. Han brukte begrepet «hybridtidsskrift» om tidsskrifter som i utgangspunktet er lukkede, men som tillater at du betaler for at artikkelen skal være åpent tilgjengelig.

Stephen Pinfield fra universitetet i Nottingham holdt innlegget «Paying for Open Access? Institutional funding streams and OA publication charges». Han snakket om RoMEO/JULIET-listene. JULIET-lista gir en oversikt over policyen til dem som finansierer forskningen, for eksempel Wellcome. RoMEO-lista viser utgivernes (tidsskriftenes) policy. Omhandler policy rundt forfatteres opphavsrett, tillatelse til egenarkivering i repositorier osv.

Dagens andre sesjon startet med innlegget «Building the research web» med Kaitlin Thaney fra Science Commons. Hun snakket om Creative Commons-lisenser (CC) som et svar på opphavsrettslige utfordringer i den digitale verdenen. Science Commons arbeider for å hjelpe dem som velger å gå for open access; (1) de som publiserer (bruke CC-lisens) – tidlige brukere er for eksempel BioMed Central og Public Library of Science. (2) akademikere, og (3) institusjoner: implementering av Open Access-policyer. Hovedgrunnlaget for det hele er tilgang til litteratur og data.

«Making the repository a researcher’s resource» med Håkan Carlsson fra universitetet i Lund og Göteborg er relevant for Helsebiblioteket og HeRA. Rundt 20 prosent av alt publisert forskning er eller vil bli fritt tilgjenglig snart, ifølge Carlsson. Kommer mer krav fra de som betaler for forskningen, universiteter etc. om at forskningen skal gjøres fritt tilgjengelig – Open Access. Et av rådene han gir for å selge budskapet om repositories er å vektlegge gjenbruk av informasjon og at forskningen blir tatt vare på for framtida og vil være tilgjengelig. Vi må gjøre det enkelt å legge inn fulltekstversjoner. Det gjelder våre systemer og avtaler med utgiverne.

Etter lunsj var det flere tema som ikke er med i dette blogginnlegget, men blant annet «What linking in CrossRef can tell us about research» med Ed Pentz fra CrossRef var innom flere interessante poeng. Han snakket om hvordan Digital Object Identifier (DOI) ble utviklet. Studier viser at forskere opplever problemer når de leter etter referanser på nett, blant annet pga. døde lenker. CrossRef ble til som et svar på dette, sikrer en unik identifikator til artiklene. DOI-en er unik, mens nettadressen den viser til kan oppdateres i CrossRef-databasen hvis for eksempel et tidsskrift endrer adresse. Unngår dermed døde lenker effektivt, en referanse med lenke til en DOI forblir dermed fungerende. DOI har fått en veldig stor utbredelse, mer enn 20 000 000 klikk på DOI-lenker per måned nå. Pentz snakket om hvilken påvirkning nye nettverktøy som wikier, blogger og sosiale bokmerketjenester som del.icio.us har for sitering av tidsskriftsartikler. Det lenkes mer og mer til artikler og diskuteres mye utenfor tidsskriftenes domene. Viste fram et eksempel på blogging i denne konteksten, researchblogging.com. Siteringer og lenker er stemmer på en artikkel, noe som blant annet understrekes av hvordan Google PageRank-systemet premierer lenking.

Programmet for dagen ble avsluttet med en paneldebatt om kvantitativ evaluering av forskning.

Ingen kommentarer: