18. oktober var jeg til stede på Enonics brukerkonferanse Enonic User Group, som ble arrangert i Oslo militære samfund. Konferansen var for Enonics kunder som bruker publiseringsløsningen Vertical Site, som både Helsebiblioteket og flere nettsteder i Kunnskapssenterets portefølje snart lanserer på. I tillegg til undertegnede, deltok flere fra Kunnskapssenterets IKT-seksjon.
Programmet var forsåvidt variert, men det mest interessante var muligens kundecaset til Tine og Enonics egen presentasjon av hva som kommer i de neste versjonene av Vertical Site. Tine bruker samme Vertical Site-løsning til 17 (eller var det 18?) nettsteder, noe som de ser ut til å ha løst på en god måte. Nyttig å se for oss som etter hvert vil drifte flere nettsteder og intranett i samme løsning. Kundecaset til Umoe Catering gav også litt av samme type innblikk i hvordan mange nettsteder effektivt kan driftes i samme Vertical Site-løsning.
Når det gjelder nyheter, kan det nevnes at Enonic har lansert et community for oss som bruker publiseringsløsningen. Her finner vi blant annet forum, nedlastinger og support. Ellers arbeider Enonic med å videreutvikle Veritcal Site, og blant nyhetene som kommer er ny funksjonalitet som gjør at både redaktører og utviklere kan redigere direkte på sidene («in context editing»), forbedret avansert søk, pop up som husker hvor du var og støtte for bruk av Firefox. Utviklingen som foregår virker uansett lovende.
På konferansen ellers snakket Geelmuyden.Kieses Dagfinn Fjelldalen om kommunikasjon i et maktperspektiv, noe som på sett og vis var litt på sidelinja i forhold til de andre innleggene som omhandlet bruk av webteknologi generelt og Vertical Site spesielt. Men morsomt var det jo uansett!
Til slutt snakket Tarantells Roar Eriksen og Kjetil Manheim om målrettede nettløsninger. Hovedpoengene herifra var at god brukskvalitet må bygges inn i løsningen. Løsninger med høy kvalitet vektlegger nemlig brukeratferd, ifølge Eriksen og Manheim. De sa også ett og annet interessant om hvordan du bør og kan bruke nettstedets webstatistikk strategisk. Det er viktig å identifisere hva som er våre «key performance indicators», som jeg oppfattet som noe sånt som å bruke webstatstikk til å finne ut om målene våre blir oppnådd – dvs. om brukerne får til å gjøre det vi mener er de viktigste handlingene på vårt nettsted (f.eks. å gjøre et vellykket søk i en gitt database).
Viser innlegg med etiketten konferanse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten konferanse. Vis alle innlegg
torsdag 18. oktober 2007
fredag 21. september 2007
Webdagene 2007 – dag 2
Selv om Webdagenes andre dag også bestod av et tettpakket program, føltes dag 1 hakket mer jobbrelevant og matnyttig. Når det er sagt, var det definitivt opptil flere foredrag som fanget interessen. Først og fremst gjaldt dette foredraget til Roar Eriksen fra Tarantell om søkemotoroptimalisering (SEO), hvor vi direkte kan relatere mye til det Helsebiblioteket og Kunnskapssenteret arbeider med for tida. Kunnskap om dette emnet er viktig for alle som arbeider med webkommunikasjon, men spesielt viktig for Helsebiblioteket som kun er en nettjeneste. Heldigvis satt jeg igjen med en betryggende følelse av at vi gjør mye bra arbeid i den pågående prosessen med ny nettløsning.
Det som ellers var spesielt interessant på fredagen var foredraget om webutvikling med Christian Johansen fra .IXD. Han vektla blant annet viktigheten av at vi som arbeider med webkommunikasjon må kunne mer enn bare å arbeide med innhold, vi må også ha en grunnleggende forståelse av det som ligger under panseret på for eksempel publiseringsløsningen – slik som html, css, webstandarder osv. Viktig poeng!
Dagen ble avsluttet med et overraskelsesforedrag fra Børge Ousland, som fortalte om de forskjellige ekspedisjonene han blant andre lett tilgjengelige steder har hatt til Nord- og Sørpolen.
Les mer fra Webdagene i NetLife Researchs blogg.
Det som ellers var spesielt interessant på fredagen var foredraget om webutvikling med Christian Johansen fra .IXD. Han vektla blant annet viktigheten av at vi som arbeider med webkommunikasjon må kunne mer enn bare å arbeide med innhold, vi må også ha en grunnleggende forståelse av det som ligger under panseret på for eksempel publiseringsløsningen – slik som html, css, webstandarder osv. Viktig poeng!
Dagen ble avsluttet med et overraskelsesforedrag fra Børge Ousland, som fortalte om de forskjellige ekspedisjonene han blant andre lett tilgjengelige steder har hatt til Nord- og Sørpolen.
Les mer fra Webdagene i NetLife Researchs blogg.
torsdag 20. september 2007
Webdagene 2007 – dag 1
Webdagene 2007, som fant sted ved Soria Moria hotell og konferansesenter, var to dager med et variert og fullpakket program for webkommunikatører av forskjellig slag.
For Helsebibliotekets del var nok foredraget til Mona Halland fra NetLife Research om brukertester mest matnyttig første dag. Hun oppsummerte erfaringer fra 1 964 brukertester som NetLife Research har gjort de siste årene. Ut fra dette har de blant annet identifisert sju typiske bruksmønstre, som vi kanskje kan lære noe av:
Dagens morsomste foredrag var uansett Carl Størmer og The Real Things jazzforedrag (bildet), hvor hovedpoenget kan sies å være hva vi kan lære av jazzmusikeres evne til improvisasjon. Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig lærte noe konkret her, men god musikk og inspirerende foredrag var det jo uansett...
Kort oppsummert fra resten av programmet var foredraget til Are Halland fra NetLife Research om «Kjernemodellen» det jeg fant mest interessant på torsdagen. Jeg fikk på sett og vis noe å tenke på når det gjelder hvordan vi planlegger nye nettsteder eller en omstrukturering av eksisterende nettsteder. I stedet for å bygge nettstedet ovenfra og ned – det vil si begynne med å strukturere forsiden og menypunkter – begynner du med det viktigste på nettstedet ditt (=kjernen). Når kjernen er identifisert, designer og strukturerer du nettstedet rundt dette.
For Helsebibliotekets del var nok foredraget til Mona Halland fra NetLife Research om brukertester mest matnyttig første dag. Hun oppsummerte erfaringer fra 1 964 brukertester som NetLife Research har gjort de siste årene. Ut fra dette har de blant annet identifisert sju typiske bruksmønstre, som vi kanskje kan lære noe av:
- Tilbake-knappen i nettleseren må fungere for at brukerne skal føle seg «trygge»
Herunder mener hun også at lenker ikke bør åpnes i nytt vindu, som også fører til at du mister tilbake-knappen. Hvis lenker åpnes i nytt vindu, bør det i hvert fall være tydelig for brukerne hva som skjer. - Brukerne ser ikke menyene
Konsentrer deg om innholdet og unngå for mye navigasjon. - Annonser ignoreres
Det er ingen annonser på Helsebiblioteket.no, men vi bør med andre ord ikke lage innholdselementer som ser ut som annonser (hvis vi vil at de skal bli sett, that is). - Registrering og passord irriterer
Ytterligere kommentarer er vel unødvendige for vår del;-) - Detaljene utgjør brukeropplevelsen
Vi må alltid flikke på viktige detaljer som for eksempel forklaringstekster, feilmeldinger og design. Vi må derfor alltid teste alle tenkelige og utenkelige bruksscenarioer på nettstedet. - Ingen liker å tenke på feil ting
Snakk brukernes språk, vær tydelig og presis. - Unngå stammespråk
Alle ord og uttrykk som kan fornorskes, bør i størst mulig grad omskrives til god og enkel norsk. Unngå forkortelser. Sjekk søkeloggen for å se hvilke søkeord brukerne våre benytter.
Dagens morsomste foredrag var uansett Carl Størmer og The Real Things jazzforedrag (bildet), hvor hovedpoenget kan sies å være hva vi kan lære av jazzmusikeres evne til improvisasjon. Jeg er ikke sikker på om jeg egentlig lærte noe konkret her, men god musikk og inspirerende foredrag var det jo uansett...
Kort oppsummert fra resten av programmet var foredraget til Are Halland fra NetLife Research om «Kjernemodellen» det jeg fant mest interessant på torsdagen. Jeg fikk på sett og vis noe å tenke på når det gjelder hvordan vi planlegger nye nettsteder eller en omstrukturering av eksisterende nettsteder. I stedet for å bygge nettstedet ovenfra og ned – det vil si begynne med å strukturere forsiden og menypunkter – begynner du med det viktigste på nettstedet ditt (=kjernen). Når kjernen er identifisert, designer og strukturerer du nettstedet rundt dette.
fredag 15. juni 2007
NDLH #2 - Møte for nasjonale helsebibliotek
Denne sesjonen startet med en kikk på teknologien bak helsebibliotekene. Hensikten er å diskutere viktige sider ved å sette opp et digitalt bibliotek. Mye av denne presentasjonen handlet om ting vi allerede har sett på og er ferdige med, men var et godt utgangspunkt for diskusjon.
Det Belgiske biblioteket har valgt Microsoft Sharepoint (.NET). De har valgt C# som utviklingsspråk og VS 2005 som utviklingsverktøy. Hele løsningen inkludert single sign on er basert på Microsoft plattformen.
Neste del handlet om metasøk. Vertskapet ga oss innblikk i hvilke kriterier som lå bak deres valg av Vivisimo. De bruker kun den federerte delen av teknologien - antakelig av økonomiske grunner. 6 måneder etter implementering er søkemotoren den mest brukte delen av biblioteket. De viste også noen av mulighetene for å tilpasse søkemotoren - interessant!
Før kaffepausen presenterte Belgia hvordan de har forhandlet sine avtaler om tilgang til innholdsressurser. Presentasjonen ble fulgt av en diskusjon om temaet. En av deltakerne fra Spania sammenliknet markedet for medisinske innholdsressurser med narkotikalangere! 4 land (Danmark, Tyskland, Nederland, ...) i Europa har publisert en åpen anbudskonkurranse kalt "Knowledge Exchange".
Siste sesjon handler om hvordan bedre bruken nasjonale helsebibliotek.
Det Belgiske biblioteket har valgt Microsoft Sharepoint (.NET). De har valgt C# som utviklingsspråk og VS 2005 som utviklingsverktøy. Hele løsningen inkludert single sign on er basert på Microsoft plattformen.
Neste del handlet om metasøk. Vertskapet ga oss innblikk i hvilke kriterier som lå bak deres valg av Vivisimo. De bruker kun den federerte delen av teknologien - antakelig av økonomiske grunner. 6 måneder etter implementering er søkemotoren den mest brukte delen av biblioteket. De viste også noen av mulighetene for å tilpasse søkemotoren - interessant!
Før kaffepausen presenterte Belgia hvordan de har forhandlet sine avtaler om tilgang til innholdsressurser. Presentasjonen ble fulgt av en diskusjon om temaet. En av deltakerne fra Spania sammenliknet markedet for medisinske innholdsressurser med narkotikalangere! 4 land (Danmark, Tyskland, Nederland, ...) i Europa har publisert en åpen anbudskonkurranse kalt "Knowledge Exchange".
Siste sesjon handler om hvordan bedre bruken nasjonale helsebibliotek.
NDLH #1 - Møte for nasjonale helsebibliotek
Grete og jeg er i Leuven i Belgia på en konferanse for nasjonale helsebibliotek. Allerede i går kveld møtte vi noen av arrangørene til en hyggelig middag. Ting av interesse var at de har valgt samme søkeleverandør som oss! De har allerede utviklet noe av funksjonaliteten vi ønsker oss. Her er det muligheter for samarbeid.
Cebam har et årlig budsjett på EUR 350 000 og de tar EUR 100 i årlig avgift fra alle brukere.
Biblioteket drives av Belgias versjon av Kunnskapssenteret og konferansen ble åpnet av Belgias versjon av John-Arne.
Biblioteket har etter hvert en bra samling med titler fra diverse forlag og innholdsleverandører. De har også satset på å ha en samling med elektroniske bøker. De krever login med brukernavn og passord. Avtalene de har med tidsskriftsleverandørene for et begrenset antall samtidige brukere. Det vil si at man kan risikere å ikke få tilgang fordi for mange andre er inne fra før.
Det er publisert en artikkel i Belgia om informasjonsinnhenting i møte med pasienten. Denne burde vi ha en kopi av eller en lenke til ...
- Neste bibliotek var Joanna Briggs Institute fra Australia! Jeg opplevde hennes presentasjon som litt usammenhengende. Noe av det som kom mer eller mindre tydelig fram var at de har stort fokus på EBM. De har en samling med databaser og tidsskrifter. De tar betalt fra sine medlemmer, men er en non-profit organisasjon.
- Finland var representert av Helena Varonen. Finnene har retningslinjer (60% av bruk), tidsskrifter, databaser, bøker m.m. Biblioteket (Duodecim) er drevet av den finske legeforeningen. De har thesaurus på engelsk og finsk og kan søke i alle ressurser på begge språk. Brukerne må betale for tilgang. De har et uttalt mål om at man skal finne riktig, relevant informasjon med en søketerm og det skal ikke ta mer enn ett minutt. Deres viktigste ressurs er EBM Guidlines som i dag distribueres på engelsk av Wiley. Ressursen er oversatt til 5 språk. Her kan det være nyttig å trekke på deres erfaringer. Kvalitetsmålene er basert på GRADE og alle retningslinjene er kvalitetsmerket ut fra et fast system. Statistikken ser veldig bra ut de har 30 000 000 nedlastede artikler pr. år. De har også gitt publikum en egen portal. Bruken nærmer seg 25 000 000 nedlastede artikler pr. år.
- Tysklands bibliotek Medpilot.de er finansiert av regjeringen og statene. Er fokusert på medisin, helse, næring, miljø og "agriculture". Gjorde en undersøkelse på forhånd om hva de trenger via Internett. Veldig tydelige resultat om enkle søk i store mengder informasjon. De vil ha kvalitetsvurdert informasjon. De har pr. i dag bibliografiske databaser, tidsskrifter, bøker. Interessant søkegrensesnitt. De bruker en Bibsys liknende funksjonalitet for å lede brukerne til fulltekst. Trafikklys viser om artikkelen er fritt tilgjengelig (Open Access). Gult lys betyr at det finnes en lisens, men det er litt uklart for meg om det betyr at brukeren må betale. Rødt lys betyr "pay per view". Der denne kodingen ikke er tilgjengelig finnes en lenke til en bestillingstjeneste. Brukerundersøkelse i ettertid viser positiv tendens.
- Fra England kom Gemma Healy som vi kjenner fra før. Hun er en del av det engelske emnebiblioteket for kreft. Hun snakket mest om emnebiblioteket og på den måten skiller hun seg fra resten av presentasjonene. Det britiske helsebiblioteket er pr. i dag en hovedside og 26 emnebibliotek. De har gjort et stort arbeid og har identifisert ca. 3000 systematiske oversikter innenfor kreftfeltet. De har vært kreative med presentasjonen av sitt innhold på grunn av et rigid og vanskelig publiseringssystem (har vi hørt den før?). De har utviklet "knowlege maps" som vi muligens se nærmere på. Innholdet i emnebiblioteket er fritt tilgjengelig for alle.
- Grete hadde en fin presentasjon. Noen av spørsmålene etterpå gikk på vår tilnærming til Open Access og til implementasjon av medisinske nøkkelordlister for våre brukere.
- Nå er det lunch! Etter lunch er det meningen at vi skal ha en mer åpen diskusjon rundt temaer av felles interesse.
Cebam har et årlig budsjett på EUR 350 000 og de tar EUR 100 i årlig avgift fra alle brukere.
Biblioteket drives av Belgias versjon av Kunnskapssenteret og konferansen ble åpnet av Belgias versjon av John-Arne.
Biblioteket har etter hvert en bra samling med titler fra diverse forlag og innholdsleverandører. De har også satset på å ha en samling med elektroniske bøker. De krever login med brukernavn og passord. Avtalene de har med tidsskriftsleverandørene for et begrenset antall samtidige brukere. Det vil si at man kan risikere å ikke få tilgang fordi for mange andre er inne fra før.
Det er publisert en artikkel i Belgia om informasjonsinnhenting i møte med pasienten. Denne burde vi ha en kopi av eller en lenke til ...
- Neste bibliotek var Joanna Briggs Institute fra Australia! Jeg opplevde hennes presentasjon som litt usammenhengende. Noe av det som kom mer eller mindre tydelig fram var at de har stort fokus på EBM. De har en samling med databaser og tidsskrifter. De tar betalt fra sine medlemmer, men er en non-profit organisasjon.
- Finland var representert av Helena Varonen. Finnene har retningslinjer (60% av bruk), tidsskrifter, databaser, bøker m.m. Biblioteket (Duodecim) er drevet av den finske legeforeningen. De har thesaurus på engelsk og finsk og kan søke i alle ressurser på begge språk. Brukerne må betale for tilgang. De har et uttalt mål om at man skal finne riktig, relevant informasjon med en søketerm og det skal ikke ta mer enn ett minutt. Deres viktigste ressurs er EBM Guidlines som i dag distribueres på engelsk av Wiley. Ressursen er oversatt til 5 språk. Her kan det være nyttig å trekke på deres erfaringer. Kvalitetsmålene er basert på GRADE og alle retningslinjene er kvalitetsmerket ut fra et fast system. Statistikken ser veldig bra ut de har 30 000 000 nedlastede artikler pr. år. De har også gitt publikum en egen portal. Bruken nærmer seg 25 000 000 nedlastede artikler pr. år.
- Tysklands bibliotek Medpilot.de er finansiert av regjeringen og statene. Er fokusert på medisin, helse, næring, miljø og "agriculture". Gjorde en undersøkelse på forhånd om hva de trenger via Internett. Veldig tydelige resultat om enkle søk i store mengder informasjon. De vil ha kvalitetsvurdert informasjon. De har pr. i dag bibliografiske databaser, tidsskrifter, bøker. Interessant søkegrensesnitt. De bruker en Bibsys liknende funksjonalitet for å lede brukerne til fulltekst. Trafikklys viser om artikkelen er fritt tilgjengelig (Open Access). Gult lys betyr at det finnes en lisens, men det er litt uklart for meg om det betyr at brukeren må betale. Rødt lys betyr "pay per view". Der denne kodingen ikke er tilgjengelig finnes en lenke til en bestillingstjeneste. Brukerundersøkelse i ettertid viser positiv tendens.
- Fra England kom Gemma Healy som vi kjenner fra før. Hun er en del av det engelske emnebiblioteket for kreft. Hun snakket mest om emnebiblioteket og på den måten skiller hun seg fra resten av presentasjonene. Det britiske helsebiblioteket er pr. i dag en hovedside og 26 emnebibliotek. De har gjort et stort arbeid og har identifisert ca. 3000 systematiske oversikter innenfor kreftfeltet. De har vært kreative med presentasjonen av sitt innhold på grunn av et rigid og vanskelig publiseringssystem (har vi hørt den før?). De har utviklet "knowlege maps" som vi muligens se nærmere på. Innholdet i emnebiblioteket er fritt tilgjengelig for alle.
- Grete hadde en fin presentasjon. Noen av spørsmålene etterpå gikk på vår tilnærming til Open Access og til implementasjon av medisinske nøkkelordlister for våre brukere.
- Nå er det lunch! Etter lunch er det meningen at vi skal ha en mer åpen diskusjon rundt temaer av felles interesse.
fredag 26. januar 2007
Kunnskapsorganisasjon 2.0 - dag 2(.0)
Mens gårsdagen stort sett var veldig interessant og givende sett fra mitt ikke-bibliotekariske ståsted, bydde andre og siste dag av konferansen på innlegg og tema som i enda større grad enn i går var myntet direkte på bibliotekarene. Derfor føltes ikke alt like relevant for meg i dag, men dagen inneholdt heldigvis ett og annet som var verdt å ta med seg. Uansett har jeg konsentrert meg om det foredraget jeg fant mest relevant:
Ragnar Nordlie fra Høgskolen i Oslo åpnet dagen med temaet «Folksonomier og kunnskapsorganisasjon – brukeren som kunnskapsorganisator?». Det ble en interessant gjennomgang av typiske problemstillinger som kunnskapsorganisasjoner står overfor. Brukerne og kundene av slike organisasjoner greier for eksempel ikke helt å beskrive hva som er problemet, eksempelvis hvis han eller hun er i kontakt med et bibliotek for å lete etter informasjon om et emne.
Søking = Google?
Nordlie framhevet at brukerens systemmodell er i utakt med bibliotekets, for eksempel at brukeren setter likhetstegn mellom «søking» og «Google». Språket er dessuten mangetydig, uendelig og i konstant utvikling, noe som kan utgjøre til dels store forskjeller mellom brukernes begrepsbruk og bibliotekets. Hva har forfatteren av en publikasjon ment at dette handler om, og hva mener brukerne publikasjonen handler om? Nordlie stilte derfor spørsmål om det er mulig å løse noen av disse problemene. Er det mulig for eksempel å kombinere bibliotekets taksonomi med brukernes folksonomi (tagging)?
Absolutt, sa Nordlie, som mente at brukerne kan tilføre aktuelt vokabular, nye synonymer og andre synsvinkler. Ulempen er selvsagt at dette også kan gi mer eller mindre useriøse beskrivelser og en opphoping av overordnede begrep («kreft» i stedet for «lungekreft» osv.). Nordlie nevnte i denne sammenhengen også en studie som var gjort med 100 bibliotekstudenter i Canada, hvor studentene gav 60 ulike emneord til samme bok…
Brukerstimulering
Hva må så til for å lykkes, ifølge Nordlie? Det trengs et incitament for å engasjere brukerne, og et grensesnitt for å organisere og skille ut brukernes «tagger» må til. Skal brukernes beskrivelser vises ved siden av eller integrert med tradisjonelle emneord? Nordlie ser også for seg at et system for oppfølging og overvåkning må til for at dette skal kunne bli vellykket.
Mer fra konferansen fredag:
Sammendrag fra foredragene og innleggene fredag morgen og fredag ettermiddag er å lese i den offisielle konferansebloggen, og fredagens presentasjoner kan lastes ned fra programmet på linje med torsdagens presentasjoner.
Thomas fra Kunnskapssenteret deltok på
konferansen sammen med undertegnede
Ragnar Nordlie fra Høgskolen i Oslo åpnet dagen med temaet «Folksonomier og kunnskapsorganisasjon – brukeren som kunnskapsorganisator?». Det ble en interessant gjennomgang av typiske problemstillinger som kunnskapsorganisasjoner står overfor. Brukerne og kundene av slike organisasjoner greier for eksempel ikke helt å beskrive hva som er problemet, eksempelvis hvis han eller hun er i kontakt med et bibliotek for å lete etter informasjon om et emne.
Søking = Google?
Nordlie framhevet at brukerens systemmodell er i utakt med bibliotekets, for eksempel at brukeren setter likhetstegn mellom «søking» og «Google». Språket er dessuten mangetydig, uendelig og i konstant utvikling, noe som kan utgjøre til dels store forskjeller mellom brukernes begrepsbruk og bibliotekets. Hva har forfatteren av en publikasjon ment at dette handler om, og hva mener brukerne publikasjonen handler om? Nordlie stilte derfor spørsmål om det er mulig å løse noen av disse problemene. Er det mulig for eksempel å kombinere bibliotekets taksonomi med brukernes folksonomi (tagging)?
Absolutt, sa Nordlie, som mente at brukerne kan tilføre aktuelt vokabular, nye synonymer og andre synsvinkler. Ulempen er selvsagt at dette også kan gi mer eller mindre useriøse beskrivelser og en opphoping av overordnede begrep («kreft» i stedet for «lungekreft» osv.). Nordlie nevnte i denne sammenhengen også en studie som var gjort med 100 bibliotekstudenter i Canada, hvor studentene gav 60 ulike emneord til samme bok…
Brukerstimulering
Hva må så til for å lykkes, ifølge Nordlie? Det trengs et incitament for å engasjere brukerne, og et grensesnitt for å organisere og skille ut brukernes «tagger» må til. Skal brukernes beskrivelser vises ved siden av eller integrert med tradisjonelle emneord? Nordlie ser også for seg at et system for oppfølging og overvåkning må til for at dette skal kunne bli vellykket.
Mer fra konferansen fredag:
Sammendrag fra foredragene og innleggene fredag morgen og fredag ettermiddag er å lese i den offisielle konferansebloggen, og fredagens presentasjoner kan lastes ned fra programmet på linje med torsdagens presentasjoner.
Thomas fra Kunnskapssenteret deltok på
konferansen sammen med undertegnede
torsdag 25. januar 2007
Kunnskapsorganisasjon 2.0
Jeg deltok på todagerskonferansen Kunnskapsorganisasjon 2.0 – Kunnskapsorganisatoriske utfordringer ved «Bibliotek 2.0», som ble arrangert ved avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo (HiO). Målgruppen for konferansen var i første rekke bibliotekarer, men blant ikke-bibliotekarene befant blant andre undertegnede seg sammen med Thomas Gauperaa fra Kunnskapssenteret.
Are Halland fra NetLife Research snakket om
bibliotekkatalogen sett fra nettdesignerens synsvinkel
Web 2.0 og bibliotek 2.0
Første dag var først og fremst sentrert rundt hvilke muligheter bibliotekene kan nyttiggjøre seg av innen Internett-trendene vi finner under samlebegrepet «Web 2.0». HiOs Tor Arne Dahl åpnet derfor ballet med å snakke om hva som ligger i Web 2.0-begrepet, som i hovedsak kan deles i to retninger – det sosiale og det teknologiske perspektivet. Innen det sosiale perspektivet ligger bl.a. brukergenerert innhold, deling av ressurser og folksonomier (tagging). På den teknologiske siden finner vi dyplenking, «mash-ups» og bruk av XML og Ajax, for å nevne noe. YouTube er et godt eksempel på det sosiale perspektivet, hvor brukerne knytter nettverk seg imellom, bidrar med og deler brukergenerert innhold og bruker folksonomier aktivt.
Peter Morville
Den mest kjente foredragsholderen var utvilsomt Peter Morville, et internasjonalt navn innen informasjonsarkitektur og finnbarhet (findability). «I en verden med større og større høystakker, hvordan utvikler vi større nåler?», spurte han innledningsvis.
Morville fortalte at han er lei av begrepet «brukervennlighet» (Web Usability), for svært mange har etter hvert begynt å sette likhetstegn mellom brukervennlighet og et godt nettsted. Morville mener det skal mye mer til enn bare brukervennlighet for å oppnå målet om et vellykket nettsted. For å visualisere dette presenterte han bikubemodellen for vellykkede nettsteder, som i tillegg til brukervennlighet består av nytte, attraktivitet, tilgjengelighet, trodverdighet og finnbarhet.
Morville-modellen for vellykkede nettsteder
(norsk oversettelse: Nina Furu, 2005)
Det holder med andre ord ikke at et nettsted er lett å bruke. Det må også appellere til brukerne, dvs. framstå som attraktivt. Det hjelper heller ikke med et godt nettsted dersom det ikke blir funnet: «Informasjon som er vanskelig å finne, er informasjon som sjeldent blir funnet». Og oppfattes nettstedet/organisasjonen som troverdig?
Interne nettstedssøk
Morville snakket videre om søk, som han mener sannsynligvis er det største brukervennlighetsproblemet på nettsteder i dag. Det gjelder ikke bare å ha god teknologi bak søket, du må også ha god oversikt over hva brukerne søker etter og hvordan de gjør det. Søkegrensesnittet må dermed bygges opp basert på denne kunnskapen. Han mener trefflistene er hovedproblemet, for etter hovedsiden er trefflisten ofte det mest besøkte på et nettsted. Morville viste et eksempel fra BBCs nettsider (søk på Beckham), hvor menneskevurderte anbefalinger vises før de tekniske søketreffene.
Mer fra konferansen:
Konferansebloggen Kunnskapsorganisasjon 2.0 har detaljerte sammendrag fra torsdag morgen og torsdag ettermiddag, i tillegg til at de ulike presentasjonene kan lastes ned.
Are Halland fra NetLife Research snakket om
bibliotekkatalogen sett fra nettdesignerens synsvinkel
Web 2.0 og bibliotek 2.0
Første dag var først og fremst sentrert rundt hvilke muligheter bibliotekene kan nyttiggjøre seg av innen Internett-trendene vi finner under samlebegrepet «Web 2.0». HiOs Tor Arne Dahl åpnet derfor ballet med å snakke om hva som ligger i Web 2.0-begrepet, som i hovedsak kan deles i to retninger – det sosiale og det teknologiske perspektivet. Innen det sosiale perspektivet ligger bl.a. brukergenerert innhold, deling av ressurser og folksonomier (tagging). På den teknologiske siden finner vi dyplenking, «mash-ups» og bruk av XML og Ajax, for å nevne noe. YouTube er et godt eksempel på det sosiale perspektivet, hvor brukerne knytter nettverk seg imellom, bidrar med og deler brukergenerert innhold og bruker folksonomier aktivt.
Peter Morville
Den mest kjente foredragsholderen var utvilsomt Peter Morville, et internasjonalt navn innen informasjonsarkitektur og finnbarhet (findability). «I en verden med større og større høystakker, hvordan utvikler vi større nåler?», spurte han innledningsvis.
Morville fortalte at han er lei av begrepet «brukervennlighet» (Web Usability), for svært mange har etter hvert begynt å sette likhetstegn mellom brukervennlighet og et godt nettsted. Morville mener det skal mye mer til enn bare brukervennlighet for å oppnå målet om et vellykket nettsted. For å visualisere dette presenterte han bikubemodellen for vellykkede nettsteder, som i tillegg til brukervennlighet består av nytte, attraktivitet, tilgjengelighet, trodverdighet og finnbarhet.
Morville-modellen for vellykkede nettsteder
(norsk oversettelse: Nina Furu, 2005)
Det holder med andre ord ikke at et nettsted er lett å bruke. Det må også appellere til brukerne, dvs. framstå som attraktivt. Det hjelper heller ikke med et godt nettsted dersom det ikke blir funnet: «Informasjon som er vanskelig å finne, er informasjon som sjeldent blir funnet». Og oppfattes nettstedet/organisasjonen som troverdig?
Interne nettstedssøk
Morville snakket videre om søk, som han mener sannsynligvis er det største brukervennlighetsproblemet på nettsteder i dag. Det gjelder ikke bare å ha god teknologi bak søket, du må også ha god oversikt over hva brukerne søker etter og hvordan de gjør det. Søkegrensesnittet må dermed bygges opp basert på denne kunnskapen. Han mener trefflistene er hovedproblemet, for etter hovedsiden er trefflisten ofte det mest besøkte på et nettsted. Morville viste et eksempel fra BBCs nettsider (søk på Beckham), hvor menneskevurderte anbefalinger vises før de tekniske søketreffene.
Mer fra konferansen:
Konferansebloggen Kunnskapsorganisasjon 2.0 har detaljerte sammendrag fra torsdag morgen og torsdag ettermiddag, i tillegg til at de ulike presentasjonene kan lastes ned.
Abonner på:
Innlegg (Atom)