BioMed Centrals seminar «Latest Developments in Open Access» med Managing Director Matthew Cockerill startet med en kort oversikt over bakgrunnen til Open Access. BioMed Central (BMC) har nå over 190 tidsskriftstitler, med over 44 000 fagfellevurderte Open Access-artikler. Alle artikler er publisert med en Creative Commons-lisens. Forretningsmodellen til BMC er i hovedsak bygd på at de som publiserer, selv betaler (per i dag 780-2 100 USD). Mange forfattere betaler fra tilskudd eller stipendier de får, eller at de som finansierer forskningen eller institusjonen forfatteren arbeider ved, betaler. Noen institusjoner oppretter Open Access-fond for å betale for publisering. Noen Open Access-tidsskrifter er sponset/støttet og det koster dermed ikke noe for forfatterne å publisere. BMCs forretningsmodell inkluderer også betalabonnement på ikke-forskningsstoff (for eksempel reviews), annonser og sponsing, og services (?).
Finansieringsinstitusjoner
National Institutes of Health (NIH) i USA krever nå Open Access-publisering for forskning de finansierer. Mange institusjoner som finansierer forskning i Storbritannia, krever også Open Access-publisering nå (bl.a. Wellcome Trust). Det gjøres også arbeid rundt dette i EU-systemet nå.
Institusjoner og Open Access
Alt forskere ved Harvard nå publiserer, må gjøres tilgjengelig i Harvards åpne forskningsarkiv, og forskerne må sørge for at de beholder opphavsretten. Cockerill nevnte også flere eksempler, og flere er i løypa ifølge ham.
Impaktfaktor
Mange BMC-tidsskrifter opplever nå en høy økning i impaktfaktor. Impaktfaktor var en stor utfordring for BMC i oppstarten, for de begynte fra grunnen av uten titler med impaktfaktor. 45 BMC-tidsskrifter har nå offisell impaktfaktor, flere er på vei ifølge Cockerill. Noen titler har hatt en veldig høy økning, noen har tredoblet impaktfaktor siden 2006.
I 2000 var BMC så å si alene i Open Access-feltet. I 2008 er det mange aktører. En paraplyorganisasjon for Open Access-publiserere er lansert, OASPA (Open Access Scholarly Publications Association). Skal sikre enighet om OA-definisjon, jobbe for høy standard.
Springer-oppkjøpet
Springer kjøpte opp BioMed Central i høst. Vil BMCs Open Access-policy fortsette? Ja, sier Cockerill. Dette var et krav fra BMC for å kunne godta oppkjøpet. Springer kjøpte BMC fordi det også er en lønnsom virksomhet, ifølge Cockerill. Har ingen planer om å endre prismodellene våre heller.
Cockerill avsluttet med å konkludere med at Open Access har gått fra å være eksperimentelt til nå å være en godkjent publiseringsmodell.
Denne bloggen brukes av Helsebibliotekets ansatte for å rapportere fra konferanser og hendelser vi deltar på. Kommentarer og spørsmål er velkomne!
Viser innlegg med etiketten Open Access. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Open Access. Vis alle innlegg
torsdag 4. desember 2008
lørdag 6. september 2008
ECSP2 – dag 2
Dag 2 av konferansen 2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) var i hovedsak to sesjoner med ulike workshops å velge mellom. I andre sesjon var Helsebiblioteket bidragsytere på workshop 7 sammen med Hilary Spencer fra Nature Precedings og Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund.
Sigrun og Hans Petter holdt et innlegg på denne workshopen om åpne publiseringsarkiv i Norge generelt og HeRA spesielt. Underveis i presentasjonen og etterpå kom det en del interessante innspill og spørsmål fra de andre workshopdeltakerne. Hele presentasjonen er tilgjengelig gjennom Helsebibliotekets SlideShare:
Før Helsebibliotekes presentasjon, holdt Hilary Spencer fra Nature Precedings innlegget «Nature Precedings: Early, Open Communication of Preliminary Scientific Results». Nature Precedings er en nettjeneste hvor forskere kan publisere og arkivere abstracter, konferansepostere, presentasjoner, pre-print-manuskripter (før de er fagfellevurdert) og annet materiale fra forsknings-/skriveprosesser som vanligvis ikke systematisk blir tatt vare på.
Spencer mener vi nå er i en riktig tidsalder for et produkt som Precedings. Mange har forsøkt tidligere (for eksempel Elsevier’s Pre-Print Archives), men disse har ikke lykkes på grunn av at de aldri fikk nok innhold til å ha impact. Web 2.0 åpner for at tida er moden – vi har nå et lese-skrive-internett, ikke bare lese-internett. Forskere med innhold i Nature Precedings kan holdes oppdatert på sitt innhold gjennom å få beskjed når noen kommenterer, tagger og stemmer på innholdet. Precedings tilbyr RSS-strømmer, e-postvarsler og integrasjon med sosiale nettverkstjenester.
Fordeler for forskere ved bruk Precedings er ifølge Spencer blant annet at innhold blir åpent tilgjengelig uten kostnad. Innholdet gis en Creative Commons 3.0-lisens som gjør ikke-kommersiell deling, videreformidling og gjenbruk enkelt. Alt er søkbart og du kan tilgjengeliggjøre tilleggsmateriale som ellers ofte ikke blir indeksert.
Nature Publishing Group har for øvrig hatt en policy siden 1997 som oppfordrer forskere til å publisere uferdig materiale. I policyen regnes ikke dette som «tidligere publisert/dobbeltpublisert», slik en del tidsskrifter/utgivere fremdeles gjør. Spencer mener dette er en viktig del av kommunikasjonen i forskningsprosessen.
Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund gikk gjennom hvordan de ved det medisinske fakultetet bruker månedlige rapporter fra universitetets repository (publiseringsarkiv) til å produsere nyhetsbrev hvor de framhever månedens publikasjon. Målet med et slikt nyhetsbrev er å nå forskere/ansatte ved universitetet, men også interesserte utenfor universitetet som journalister. Nyhetsbrevet har en redaktørgruppe som gjør et utvalg hver måned. Formen er mer en medisinsk publikasjon enn «bare» et nyhetsbrev. Har en bestemt layout, bruker bilder osv. Redaktørgruppa kommuniserer med forskerne som blir utvalgt for å understreke at det er positivt å bli valgt ut. Velger ut én «article of the month», det er ca. 100 som lagres i repositoriet hver måned.
Sigrun og Hans Petter holdt et innlegg på denne workshopen om åpne publiseringsarkiv i Norge generelt og HeRA spesielt. Underveis i presentasjonen og etterpå kom det en del interessante innspill og spørsmål fra de andre workshopdeltakerne. Hele presentasjonen er tilgjengelig gjennom Helsebibliotekets SlideShare:
Før Helsebibliotekes presentasjon, holdt Hilary Spencer fra Nature Precedings innlegget «Nature Precedings: Early, Open Communication of Preliminary Scientific Results». Nature Precedings er en nettjeneste hvor forskere kan publisere og arkivere abstracter, konferansepostere, presentasjoner, pre-print-manuskripter (før de er fagfellevurdert) og annet materiale fra forsknings-/skriveprosesser som vanligvis ikke systematisk blir tatt vare på.
Spencer mener vi nå er i en riktig tidsalder for et produkt som Precedings. Mange har forsøkt tidligere (for eksempel Elsevier’s Pre-Print Archives), men disse har ikke lykkes på grunn av at de aldri fikk nok innhold til å ha impact. Web 2.0 åpner for at tida er moden – vi har nå et lese-skrive-internett, ikke bare lese-internett. Forskere med innhold i Nature Precedings kan holdes oppdatert på sitt innhold gjennom å få beskjed når noen kommenterer, tagger og stemmer på innholdet. Precedings tilbyr RSS-strømmer, e-postvarsler og integrasjon med sosiale nettverkstjenester.
Fordeler for forskere ved bruk Precedings er ifølge Spencer blant annet at innhold blir åpent tilgjengelig uten kostnad. Innholdet gis en Creative Commons 3.0-lisens som gjør ikke-kommersiell deling, videreformidling og gjenbruk enkelt. Alt er søkbart og du kan tilgjengeliggjøre tilleggsmateriale som ellers ofte ikke blir indeksert.
Nature Publishing Group har for øvrig hatt en policy siden 1997 som oppfordrer forskere til å publisere uferdig materiale. I policyen regnes ikke dette som «tidligere publisert/dobbeltpublisert», slik en del tidsskrifter/utgivere fremdeles gjør. Spencer mener dette er en viktig del av kommunikasjonen i forskningsprosessen.
Yvonne Hultman Özek fra universitetet i Lund gikk gjennom hvordan de ved det medisinske fakultetet bruker månedlige rapporter fra universitetets repository (publiseringsarkiv) til å produsere nyhetsbrev hvor de framhever månedens publikasjon. Målet med et slikt nyhetsbrev er å nå forskere/ansatte ved universitetet, men også interesserte utenfor universitetet som journalister. Nyhetsbrevet har en redaktørgruppe som gjør et utvalg hver måned. Formen er mer en medisinsk publikasjon enn «bare» et nyhetsbrev. Har en bestemt layout, bruker bilder osv. Redaktørgruppa kommuniserer med forskerne som blir utvalgt for å understreke at det er positivt å bli valgt ut. Velger ut én «article of the month», det er ca. 100 som lagres i repositoriet hver måned.
- Les også blogginnlegget om ECSP2s første dag
Etiketter:
ECSP2,
Open Access,
publisering
fredag 5. september 2008
2nd European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine
Grete, Kjell, Sigrun og undertegnede deltar på konferansen European Conference on Scientific Publishing in Biomedicine and Medicine (ECSP2) som finner sted ved Rikshospitalet i dag og i morgen. Første dag består av et tettpakket program med et internasjonalt perspektiv.
Dagens første sesjon var «All about Open Access» med Sijbolt Noorda, leder av europeiske universiteters Open Access-gruppe. Han mener blant annet at Europas sterke nasjonale kulturer og språk er en styrke, selv om feltet på mange måter er dominert av USA/Storbritannia. Han mener likevel det er en fordel at engelsk er vårt felles forskerspråk.
Neste foredragsholder var Alma Swan fra Key Perspective i Storbritannia med innlegget «The progress of science: what hinders and what helps in an OA environment?». Hun viste til undersøkelser som viser at Open Access-artikler blir mer sitert sammenlignet med artikler som ikke er åpent tilgjengelig gjennom repositories og lignende – innen medisin siteres det 50 prosent mer, ifølge Swan. Undersøkelsen har sammenlignet artikler i samme «lukkede» tidsskrift.
Robert Kiley fra Wellcome Trust holdt deretter innlegget «Funding to authors for OA publishing». Wellcome Trust finansierer forskning. Kiley snakket om finansiering av Open Access-publisering. Viktig med avtaler med utgiverne, slik at vi kan betale for at en artikkel skal være åpent tilgjengelig fra dag 1 – også i «lukkede» tidsskrifter. Han viste et eksempel fra Elsevier-tidsskrifter, der Wellcome har en avtale om åpen tilgjengeliggjøring av forskning de har finansiert. Han brukte begrepet «hybridtidsskrift» om tidsskrifter som i utgangspunktet er lukkede, men som tillater at du betaler for at artikkelen skal være åpent tilgjengelig.
Stephen Pinfield fra universitetet i Nottingham holdt innlegget «Paying for Open Access? Institutional funding streams and OA publication charges». Han snakket om RoMEO/JULIET-listene. JULIET-lista gir en oversikt over policyen til dem som finansierer forskningen, for eksempel Wellcome. RoMEO-lista viser utgivernes (tidsskriftenes) policy. Omhandler policy rundt forfatteres opphavsrett, tillatelse til egenarkivering i repositorier osv.
Dagens andre sesjon startet med innlegget «Building the research web» med Kaitlin Thaney fra Science Commons. Hun snakket om Creative Commons-lisenser (CC) som et svar på opphavsrettslige utfordringer i den digitale verdenen. Science Commons arbeider for å hjelpe dem som velger å gå for open access; (1) de som publiserer (bruke CC-lisens) – tidlige brukere er for eksempel BioMed Central og Public Library of Science. (2) akademikere, og (3) institusjoner: implementering av Open Access-policyer. Hovedgrunnlaget for det hele er tilgang til litteratur og data.
«Making the repository a researcher’s resource» med Håkan Carlsson fra universitetet i Lund og Göteborg er relevant for Helsebiblioteket og HeRA. Rundt 20 prosent av alt publisert forskning er eller vil bli fritt tilgjenglig snart, ifølge Carlsson. Kommer mer krav fra de som betaler for forskningen, universiteter etc. om at forskningen skal gjøres fritt tilgjengelig – Open Access. Et av rådene han gir for å selge budskapet om repositories er å vektlegge gjenbruk av informasjon og at forskningen blir tatt vare på for framtida og vil være tilgjengelig. Vi må gjøre det enkelt å legge inn fulltekstversjoner. Det gjelder våre systemer og avtaler med utgiverne.
Etter lunsj var det flere tema som ikke er med i dette blogginnlegget, men blant annet «What linking in CrossRef can tell us about research» med Ed Pentz fra CrossRef var innom flere interessante poeng. Han snakket om hvordan Digital Object Identifier (DOI) ble utviklet. Studier viser at forskere opplever problemer når de leter etter referanser på nett, blant annet pga. døde lenker. CrossRef ble til som et svar på dette, sikrer en unik identifikator til artiklene. DOI-en er unik, mens nettadressen den viser til kan oppdateres i CrossRef-databasen hvis for eksempel et tidsskrift endrer adresse. Unngår dermed døde lenker effektivt, en referanse med lenke til en DOI forblir dermed fungerende. DOI har fått en veldig stor utbredelse, mer enn 20 000 000 klikk på DOI-lenker per måned nå. Pentz snakket om hvilken påvirkning nye nettverktøy som wikier, blogger og sosiale bokmerketjenester som del.icio.us har for sitering av tidsskriftsartikler. Det lenkes mer og mer til artikler og diskuteres mye utenfor tidsskriftenes domene. Viste fram et eksempel på blogging i denne konteksten, researchblogging.com. Siteringer og lenker er stemmer på en artikkel, noe som blant annet understrekes av hvordan Google PageRank-systemet premierer lenking.
Programmet for dagen ble avsluttet med en paneldebatt om kvantitativ evaluering av forskning.
Dagens første sesjon var «All about Open Access» med Sijbolt Noorda, leder av europeiske universiteters Open Access-gruppe. Han mener blant annet at Europas sterke nasjonale kulturer og språk er en styrke, selv om feltet på mange måter er dominert av USA/Storbritannia. Han mener likevel det er en fordel at engelsk er vårt felles forskerspråk.
Neste foredragsholder var Alma Swan fra Key Perspective i Storbritannia med innlegget «The progress of science: what hinders and what helps in an OA environment?». Hun viste til undersøkelser som viser at Open Access-artikler blir mer sitert sammenlignet med artikler som ikke er åpent tilgjengelig gjennom repositories og lignende – innen medisin siteres det 50 prosent mer, ifølge Swan. Undersøkelsen har sammenlignet artikler i samme «lukkede» tidsskrift.
Robert Kiley fra Wellcome Trust holdt deretter innlegget «Funding to authors for OA publishing». Wellcome Trust finansierer forskning. Kiley snakket om finansiering av Open Access-publisering. Viktig med avtaler med utgiverne, slik at vi kan betale for at en artikkel skal være åpent tilgjengelig fra dag 1 – også i «lukkede» tidsskrifter. Han viste et eksempel fra Elsevier-tidsskrifter, der Wellcome har en avtale om åpen tilgjengeliggjøring av forskning de har finansiert. Han brukte begrepet «hybridtidsskrift» om tidsskrifter som i utgangspunktet er lukkede, men som tillater at du betaler for at artikkelen skal være åpent tilgjengelig.
Stephen Pinfield fra universitetet i Nottingham holdt innlegget «Paying for Open Access? Institutional funding streams and OA publication charges». Han snakket om RoMEO/JULIET-listene. JULIET-lista gir en oversikt over policyen til dem som finansierer forskningen, for eksempel Wellcome. RoMEO-lista viser utgivernes (tidsskriftenes) policy. Omhandler policy rundt forfatteres opphavsrett, tillatelse til egenarkivering i repositorier osv.
Dagens andre sesjon startet med innlegget «Building the research web» med Kaitlin Thaney fra Science Commons. Hun snakket om Creative Commons-lisenser (CC) som et svar på opphavsrettslige utfordringer i den digitale verdenen. Science Commons arbeider for å hjelpe dem som velger å gå for open access; (1) de som publiserer (bruke CC-lisens) – tidlige brukere er for eksempel BioMed Central og Public Library of Science. (2) akademikere, og (3) institusjoner: implementering av Open Access-policyer. Hovedgrunnlaget for det hele er tilgang til litteratur og data.
«Making the repository a researcher’s resource» med Håkan Carlsson fra universitetet i Lund og Göteborg er relevant for Helsebiblioteket og HeRA. Rundt 20 prosent av alt publisert forskning er eller vil bli fritt tilgjenglig snart, ifølge Carlsson. Kommer mer krav fra de som betaler for forskningen, universiteter etc. om at forskningen skal gjøres fritt tilgjengelig – Open Access. Et av rådene han gir for å selge budskapet om repositories er å vektlegge gjenbruk av informasjon og at forskningen blir tatt vare på for framtida og vil være tilgjengelig. Vi må gjøre det enkelt å legge inn fulltekstversjoner. Det gjelder våre systemer og avtaler med utgiverne.
Etter lunsj var det flere tema som ikke er med i dette blogginnlegget, men blant annet «What linking in CrossRef can tell us about research» med Ed Pentz fra CrossRef var innom flere interessante poeng. Han snakket om hvordan Digital Object Identifier (DOI) ble utviklet. Studier viser at forskere opplever problemer når de leter etter referanser på nett, blant annet pga. døde lenker. CrossRef ble til som et svar på dette, sikrer en unik identifikator til artiklene. DOI-en er unik, mens nettadressen den viser til kan oppdateres i CrossRef-databasen hvis for eksempel et tidsskrift endrer adresse. Unngår dermed døde lenker effektivt, en referanse med lenke til en DOI forblir dermed fungerende. DOI har fått en veldig stor utbredelse, mer enn 20 000 000 klikk på DOI-lenker per måned nå. Pentz snakket om hvilken påvirkning nye nettverktøy som wikier, blogger og sosiale bokmerketjenester som del.icio.us har for sitering av tidsskriftsartikler. Det lenkes mer og mer til artikler og diskuteres mye utenfor tidsskriftenes domene. Viste fram et eksempel på blogging i denne konteksten, researchblogging.com. Siteringer og lenker er stemmer på en artikkel, noe som blant annet understrekes av hvordan Google PageRank-systemet premierer lenking.
Programmet for dagen ble avsluttet med en paneldebatt om kvantitativ evaluering av forskning.
- Les også blogginnlegget om ECSP2s andre dag
Etiketter:
ECSP2,
Open Access,
publisering
Abonner på:
Innlegg (Atom)