Innlegget ble holdt av Roger James ved University of Westminster.
James pleide å gå på jobb for å få tilgang til teknologi eller for å kommunisere med andre. Nå prøver han å unngå å bruke teknologien, og går på jobb og blir forstyrret hele tiden. Unge foretrekker: Club Penguin & Piczo, går over til MySpace og Bebo, og deretter til Facebook og LinkedIn. Vi jobber alle for Google. De tar hvert eneste søk inn og analyserer og lager nye produkter, utvikler det etc. Disse eksemplene har lyktes med å ta i bruk ny teknologi på en vellykket måte:
The Nag http://www.thenag.net/
GVEP:http://www.gvepinternational.org/
Practical Action:http://www.itdg.org/
Neste innlegg var ved Prof David Nicholas, University College London:
Adapt to new information seeking paradigm (and avoid disconnecting to the digital consumer)
Bibliotek vil bli tomme for folk som ser etter papirbøker. Alle vil jobbe på nett. De vil bruke e-bøker. Vi er søvngjengere inn i katastrofen. Hvis du ikke kan se bak alt bråket som er på nett, vil du ikke mestre dette. Minst halvparten av brukerne av nett er roboter. Det er masse bouncing. Halvparten av alle besøkende ser på 1-3 sider fra tusenvis tilgjengelige. De bouncer inn og ut.
Bounce på grunn av søkemaskiner, massiv støy, akseptanse av failure, og for liten tid.
Det er en slags kanalhopping, sjekkeformen av adferd. Det involverer titting i stedet for lesing. De laster ned artikler for å lese, men gjør de egentlig det? De fleste gjør ikke det! "Go online to avoid reading." Navigering tar utrolig mye av tiden til de som er på nett. De liker reisen, men liker ikke å komme frem. Brukerne power browser.
Men brukere er ikke like. Det er enorme nasjonale forskjeller, alder og kjønn! Kvinner ser artikler i html og returnere til forrige side. ”Thanks, Gutenberg, but we are too pressed for time to read.” Vi er avhengig av fart og valg.
Hvorfor ser vi ikke veldig nøye på det som skjer? Dette skjer. Huge risk of disconnecting form the user.
Viser innlegg med etiketten London Online. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten London Online. Vis alle innlegg
tirsdag 9. desember 2008
Fremtidsvyer - 2013
The digital company 2013
How business will use technology in five years?
Denis McCauley
Director, Global Technology Research
Denis McCauley og hans stab har forsket mye på hvordan teknologi påvirker forretning. Dette handler ikke så mye om hvordan teknologi forandrer seg, men hvordan teknologi virker på og bidrar til forandringer i forretningsutvikling.
Noen av resultatene ble presentert i dette foredraget, og en av konklusjonene var at de ikke tror det vil bli noen ”big bang” i teknologiutvikling. De tror at flere vil ta mer i bruk teknologien som allerede finnes. Noe utvikling vil skje, men de tror at den store forandringer vil være at mennesker og organisasjoner vil ta i bruk teknologien på en annen måte.
Teknologi vil fortsette å ha stor innflytese på forretningsutvikling…men for mange lager teknologi store utfordringer knyttet til for stor kompleksitet i systemer etc.
Den største innflytelsen som teknologi vil ha fremover, er på kundeservice.
Teknologi vil gi kunder makt, og firmaer må tilpasse seg dette. Kunder vil bli mer involvert i utvikling, og i direkte produktutvikling. Online-kunders nettverk vil gi råd til firmaer. Men vær oppmerksom på faren ved at det blir et tyranni fra mobben – at man styres av kundene, men også av andre enn kundene.
Kunder vil forlange multikanalinteraksjon med deres tilbydere.
Email, websider, fixed-line voice, mobile voice, Mobile data, videokonferanser.
How business will use technology in five years?
Denis McCauley
Director, Global Technology Research
Denis McCauley og hans stab har forsket mye på hvordan teknologi påvirker forretning. Dette handler ikke så mye om hvordan teknologi forandrer seg, men hvordan teknologi virker på og bidrar til forandringer i forretningsutvikling.
Noen av resultatene ble presentert i dette foredraget, og en av konklusjonene var at de ikke tror det vil bli noen ”big bang” i teknologiutvikling. De tror at flere vil ta mer i bruk teknologien som allerede finnes. Noe utvikling vil skje, men de tror at den store forandringer vil være at mennesker og organisasjoner vil ta i bruk teknologien på en annen måte.
Teknologi vil fortsette å ha stor innflytese på forretningsutvikling…men for mange lager teknologi store utfordringer knyttet til for stor kompleksitet i systemer etc.
Den største innflytelsen som teknologi vil ha fremover, er på kundeservice.
Teknologi vil gi kunder makt, og firmaer må tilpasse seg dette. Kunder vil bli mer involvert i utvikling, og i direkte produktutvikling. Online-kunders nettverk vil gi råd til firmaer. Men vær oppmerksom på faren ved at det blir et tyranni fra mobben – at man styres av kundene, men også av andre enn kundene.
Kunder vil forlange multikanalinteraksjon med deres tilbydere.
Email, websider, fixed-line voice, mobile voice, Mobile data, videokonferanser.
De kaller fenomenet for
”Co-creation”
”Prosuming”
Tekonolig man bør holde et øye med fremover:
Online forums
Whiteboarding tools
Telepresence
PDM
På arbeidsplassen vil teknologi-ignorante (nesten) tilhøre fortiden.
Det vil være stor grad av ambivalens blant firmaer om deres rolle i sosiale nettverk på arbeidsplassen.
Forskningsresultatene viser at sosial nettverk vil bli brukt, så fremover vil vi ser mer av dette på arbeidsplassene.
Teknologi vil føre til en mer demokratisk arbeidsplass.
IT-funksjonen vil ble mer desentralisert, med større grad av desentrale budsjett, og med mer "outsourcing". Men mange IT-avdeling vil bli motsander av slike forandringer.
Konklusjon:
Ingen ”big bang” i teknologi de neste fem årene
Firmaer og ansatte vil bruke teknologi annerledes og mer effektivt
Flere vil/bør mestre samarbeidsteknologiressurser
Hovedutfordringer: organisasjoners rigiditet, strammere budsjett, dårlig kunnskap/evne til å ta teknologi i bruk, sikkerhet.
Topic Maps and Vertical and custom search
Beyond keywords - Vertical and custom search . TRACK KEYNOTE: FIND WHAT I MEAN, NOT WHAT I TYPE. Det er tittelen på dette foredraget. Se mer: http://www.online-information.co.uk/online08/conference_presentation_2008.html?presentation_id=318
Peter Brown snakker først om at organisasjoner (private eller offentlige) trenger god kvalitetsinformasjon. Det er ikke det samme om god kvalitetsdata. Hva har de/får de? Data overload og informasjonsfattighet.
Harde fakta og data er viktig, men ikke så viktig som vi tror. Mennesker klarer å absorbere en gitt mengde informasjon., mens informasjonstrømmen øker.
Vi bruker fortsatt 1800-talls ord som dokumenter, filer.
Men vi har et generasjonsskifte - digital natives are coming....Vi trenger en informasjonsGPS!
Vi trenger et emnekart.
Når vi snakker om forretningsstrategi, må det inneholde konsepter, ideer og motviasjoner. Vi kan, selvsagt, lagre dette i et dokument, men det er ikke dokumentet som er viktig, men konseptet.
Man må tenke hele emnet/temaet, og ikke emneord. Temaene favner om alt som er viktig for oss. Man må skille mellom temaet og labelen man gir det.
Hvis hvert emne er sett på som "distinct information asset", da er det mulig å lage hvert emne til en portal som kan brukes til noe.
Emnekart gjør en klar forskjell på konseptverden og det disse konseptene representerer i den digitale verden.
Emnekart kan altså knytte ulike ideer, ulike emner sammen til ett tema/emne. Eks. Hvis du skriver inn Paris Hilton i en søkemaskin: Da får du et hotell som heter Hilton.
Et annet eksmpel viser tre bilder av Empire State Building: Det ene viser bildet av bygningen, det andre viser bildet som viser bilde av bygningen. Det tredje viser utsikten fra bygningen. Dette kan emnekart sortere. Det betyr at man predefinere assosiasjoner man har til et emne, og lager emnekart på bakgrunn av disse assosiasjonene.
Brown mener vi trenger et system for å håndtere brukertaggingen av innhold med det man som organisasjon vil at brukerne skal finne.
Neste foredrag handler om bruk av semintisk web for å gjenbruke informasjon i offentlige etater i London. David Pullinger fra myndighetene i UK er foredragsholder.
Problem med å finne det brukerne vil ha (brukeren vil ha toalettfinner i London, de vil planlegge reiseruter, de vil vite hva de kan resirkulere i søppelet sitt, blant annet.)
Hva er den beste måten å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig for gjenbruk av tredjepart?Semantisk web: Vi må begynne å tenke gjenfinning av data og ikke dokumenter!
Det finnes mange ulike typer semantiske web. Microformat er den enkle varianten og RDF er den mer kompliserte. Mellom disse ligger det en del systemer. Dette har COI forsøkt. De har strukturert innholdet, og gitt alt innhold mark ups.
Hva vil jobbsøkere ha? Effektive websearch, ett sted å søke for offentlige ledige jobber, hvor offentlige jobber er lokalisert. Det er tre ulike måter å tilnærme seg dette.
Han viser Yahoo hvordan dette er løst hos dem. Han viser et spotlight søk, med lønn, bilde, sted i en boks! (Dette er jo egentlig det vi gjør med legemiddelsøket vårt. Egen kommentar.) Han viser at de er i ferd med å klare å knytte jobbsøknad, bilder, lønn, statistikk og kart til hvor jobben er sammen. De valgte RDFa for dette. Det er en standard for data, ikke bare en standard for web. Det er mulig å skru på eksisterenede systemer for å få det til å passe inn i disse.
Om semantisk web fra dansk wikipedia: Semantisk web er et projekt som arbejder for udviklingen af et universelt medie til udveksling af information gennem tildeling af mening (jf. semantik) til indholdet af webbens dokumenter. Ved begrebet forstås navnlig det stade i webbens udvikling hvor software kan lagre, udveksle og anvende metadata om enorme webressourcer og dermed sætte brugerne i stand til at håndtere disse ressourcer med større effektivitet og præcision.
Peter Brown snakker først om at organisasjoner (private eller offentlige) trenger god kvalitetsinformasjon. Det er ikke det samme om god kvalitetsdata. Hva har de/får de? Data overload og informasjonsfattighet.
Harde fakta og data er viktig, men ikke så viktig som vi tror. Mennesker klarer å absorbere en gitt mengde informasjon., mens informasjonstrømmen øker.
Vi bruker fortsatt 1800-talls ord som dokumenter, filer.
Men vi har et generasjonsskifte - digital natives are coming....Vi trenger en informasjonsGPS!
Vi trenger et emnekart.
Når vi snakker om forretningsstrategi, må det inneholde konsepter, ideer og motviasjoner. Vi kan, selvsagt, lagre dette i et dokument, men det er ikke dokumentet som er viktig, men konseptet.
Man må tenke hele emnet/temaet, og ikke emneord. Temaene favner om alt som er viktig for oss. Man må skille mellom temaet og labelen man gir det.
Hvis hvert emne er sett på som "distinct information asset", da er det mulig å lage hvert emne til en portal som kan brukes til noe.
Emnekart gjør en klar forskjell på konseptverden og det disse konseptene representerer i den digitale verden.
Emnekart kan altså knytte ulike ideer, ulike emner sammen til ett tema/emne. Eks. Hvis du skriver inn Paris Hilton i en søkemaskin: Da får du et hotell som heter Hilton.
Et annet eksmpel viser tre bilder av Empire State Building: Det ene viser bildet av bygningen, det andre viser bildet som viser bilde av bygningen. Det tredje viser utsikten fra bygningen. Dette kan emnekart sortere. Det betyr at man predefinere assosiasjoner man har til et emne, og lager emnekart på bakgrunn av disse assosiasjonene.
Brown mener vi trenger et system for å håndtere brukertaggingen av innhold med det man som organisasjon vil at brukerne skal finne.
Neste foredrag handler om bruk av semintisk web for å gjenbruke informasjon i offentlige etater i London. David Pullinger fra myndighetene i UK er foredragsholder.
Problem med å finne det brukerne vil ha (brukeren vil ha toalettfinner i London, de vil planlegge reiseruter, de vil vite hva de kan resirkulere i søppelet sitt, blant annet.)
Hva er den beste måten å gjøre offentlig informasjon tilgjengelig for gjenbruk av tredjepart?Semantisk web: Vi må begynne å tenke gjenfinning av data og ikke dokumenter!
Det finnes mange ulike typer semantiske web. Microformat er den enkle varianten og RDF er den mer kompliserte. Mellom disse ligger det en del systemer. Dette har COI forsøkt. De har strukturert innholdet, og gitt alt innhold mark ups.
Hva vil jobbsøkere ha? Effektive websearch, ett sted å søke for offentlige ledige jobber, hvor offentlige jobber er lokalisert. Det er tre ulike måter å tilnærme seg dette.
Han viser Yahoo hvordan dette er løst hos dem. Han viser et spotlight søk, med lønn, bilde, sted i en boks! (Dette er jo egentlig det vi gjør med legemiddelsøket vårt. Egen kommentar.) Han viser at de er i ferd med å klare å knytte jobbsøknad, bilder, lønn, statistikk og kart til hvor jobben er sammen. De valgte RDFa for dette. Det er en standard for data, ikke bare en standard for web. Det er mulig å skru på eksisterenede systemer for å få det til å passe inn i disse.
Om semantisk web fra dansk wikipedia: Semantisk web er et projekt som arbejder for udviklingen af et universelt medie til udveksling af information gennem tildeling af mening (jf. semantik) til indholdet af webbens dokumenter. Ved begrebet forstås navnlig det stade i webbens udvikling hvor software kan lagre, udveksle og anvende metadata om enorme webressourcer og dermed sætte brugerne i stand til at håndtere disse ressourcer med større effektivitet og præcision.
torsdag 4. desember 2008
Oppdateringer om Open Access
BioMed Centrals seminar «Latest Developments in Open Access» med Managing Director Matthew Cockerill startet med en kort oversikt over bakgrunnen til Open Access. BioMed Central (BMC) har nå over 190 tidsskriftstitler, med over 44 000 fagfellevurderte Open Access-artikler. Alle artikler er publisert med en Creative Commons-lisens. Forretningsmodellen til BMC er i hovedsak bygd på at de som publiserer, selv betaler (per i dag 780-2 100 USD). Mange forfattere betaler fra tilskudd eller stipendier de får, eller at de som finansierer forskningen eller institusjonen forfatteren arbeider ved, betaler. Noen institusjoner oppretter Open Access-fond for å betale for publisering. Noen Open Access-tidsskrifter er sponset/støttet og det koster dermed ikke noe for forfatterne å publisere. BMCs forretningsmodell inkluderer også betalabonnement på ikke-forskningsstoff (for eksempel reviews), annonser og sponsing, og services (?).
Finansieringsinstitusjoner
National Institutes of Health (NIH) i USA krever nå Open Access-publisering for forskning de finansierer. Mange institusjoner som finansierer forskning i Storbritannia, krever også Open Access-publisering nå (bl.a. Wellcome Trust). Det gjøres også arbeid rundt dette i EU-systemet nå.
Institusjoner og Open Access
Alt forskere ved Harvard nå publiserer, må gjøres tilgjengelig i Harvards åpne forskningsarkiv, og forskerne må sørge for at de beholder opphavsretten. Cockerill nevnte også flere eksempler, og flere er i løypa ifølge ham.
Impaktfaktor
Mange BMC-tidsskrifter opplever nå en høy økning i impaktfaktor. Impaktfaktor var en stor utfordring for BMC i oppstarten, for de begynte fra grunnen av uten titler med impaktfaktor. 45 BMC-tidsskrifter har nå offisell impaktfaktor, flere er på vei ifølge Cockerill. Noen titler har hatt en veldig høy økning, noen har tredoblet impaktfaktor siden 2006.
I 2000 var BMC så å si alene i Open Access-feltet. I 2008 er det mange aktører. En paraplyorganisasjon for Open Access-publiserere er lansert, OASPA (Open Access Scholarly Publications Association). Skal sikre enighet om OA-definisjon, jobbe for høy standard.
Springer-oppkjøpet
Springer kjøpte opp BioMed Central i høst. Vil BMCs Open Access-policy fortsette? Ja, sier Cockerill. Dette var et krav fra BMC for å kunne godta oppkjøpet. Springer kjøpte BMC fordi det også er en lønnsom virksomhet, ifølge Cockerill. Har ingen planer om å endre prismodellene våre heller.
Cockerill avsluttet med å konkludere med at Open Access har gått fra å være eksperimentelt til nå å være en godkjent publiseringsmodell.
Finansieringsinstitusjoner
National Institutes of Health (NIH) i USA krever nå Open Access-publisering for forskning de finansierer. Mange institusjoner som finansierer forskning i Storbritannia, krever også Open Access-publisering nå (bl.a. Wellcome Trust). Det gjøres også arbeid rundt dette i EU-systemet nå.
Institusjoner og Open Access
Alt forskere ved Harvard nå publiserer, må gjøres tilgjengelig i Harvards åpne forskningsarkiv, og forskerne må sørge for at de beholder opphavsretten. Cockerill nevnte også flere eksempler, og flere er i løypa ifølge ham.
Impaktfaktor
Mange BMC-tidsskrifter opplever nå en høy økning i impaktfaktor. Impaktfaktor var en stor utfordring for BMC i oppstarten, for de begynte fra grunnen av uten titler med impaktfaktor. 45 BMC-tidsskrifter har nå offisell impaktfaktor, flere er på vei ifølge Cockerill. Noen titler har hatt en veldig høy økning, noen har tredoblet impaktfaktor siden 2006.
I 2000 var BMC så å si alene i Open Access-feltet. I 2008 er det mange aktører. En paraplyorganisasjon for Open Access-publiserere er lansert, OASPA (Open Access Scholarly Publications Association). Skal sikre enighet om OA-definisjon, jobbe for høy standard.
Springer-oppkjøpet
Springer kjøpte opp BioMed Central i høst. Vil BMCs Open Access-policy fortsette? Ja, sier Cockerill. Dette var et krav fra BMC for å kunne godta oppkjøpet. Springer kjøpte BMC fordi det også er en lønnsom virksomhet, ifølge Cockerill. Har ingen planer om å endre prismodellene våre heller.
Cockerill avsluttet med å konkludere med at Open Access har gått fra å være eksperimentelt til nå å være en godkjent publiseringsmodell.
Perspektiver fra generasjon Y
Grete og jeg startet siste dag av konferansen med paneldebatten «Understanding Behaviours for Improved Service Delivery. Perspectives from Generation Y». Panelet besto av Jo Corsen fra Chartered Management Institute, Shooresh Golzari fra TFPL, Nina Jaswal fra universitetet i Sheffield og Mareike Swania fra AAIPharma Deutschland GmbH. Sesjonen ble ledet av Roger James fra universitetet i Westminster.
Golzari mener begrepene generasjon X og Y er oppkonstruerte, det finnes ingen generasjon Y. Det er kun snakk om folks ulike måter å tilnærme seg ny teknologi. Chartered Management Institute og Corsen har forsket på generasjon Y (rapport i PDF-format) og mener det er klare trekk som forener generasjonen som en gruppe. De er utålmodige og mangler tilhørighet. De har vokst opp med teknologien, de forventer å kunne bruke denne teknologien i arbeidslivet. Ser en utvikling fra en balanse mellom arbeids- og privatliv, til at arbeids- og privatliv mer og mer går inn i hverandre. Dette ser vi for eksempel tydelig i sosiale medier.
Golzari mener begrepene generasjon X og Y er oppkonstruerte, det finnes ingen generasjon Y. Det er kun snakk om folks ulike måter å tilnærme seg ny teknologi. Chartered Management Institute og Corsen har forsket på generasjon Y (rapport i PDF-format) og mener det er klare trekk som forener generasjonen som en gruppe. De er utålmodige og mangler tilhørighet. De har vokst opp med teknologien, de forventer å kunne bruke denne teknologien i arbeidslivet. Ser en utvikling fra en balanse mellom arbeids- og privatliv, til at arbeids- og privatliv mer og mer går inn i hverandre. Dette ser vi for eksempel tydelig i sosiale medier.
onsdag 3. desember 2008
Hvordan bedrifter kan bruke sosiale medier til samarbeid og innovasjon
Jeg var til stede på «New Ways of Working – socialisation, collaboration & Innovation. Exploiting Social Networks», som var et todelt foredrag. Første del var «Social Networking Tools as a Resource for Business Intelligence Research» med Arthur Weiss fra Aware i Storbritannia.
Sosiale medier og business
Foredraget hadde en tydelig business-vinkling. I bedriftsmarkedet handler bruk av sosiale nettverkstjenester (sosiale medier) først og fremst om å finne folk. Weiss begynte med litt bakgrunn om utviklingen av sosiale nettverkstjenester. Han trakk fram språk som en faktor som fremdeles er en barriere for en del brukere på internett og et skille mellom hvem som bruker hvilke tjenester. For eksempel er det mest engelskspråklige som bruker LinkedIn, mens det finnes alternativer som de med andre språk foretrekker framfor LinkedIn. I salen svarte ca. halvparten at de bruker LinkedIn.
De sosiale nettverkstjenestene Weiss mener er mest aktuelle for bedrifter, er LinkedIn, Xing, Ecademy, Jigsaw, Plaxo og Ning. Personlig har jeg kun erfaring med LinkedIn, som jeg også selv bruker, og for bedrifter handler det bl.a. om å bruke nettjenester som LinkedIn til å finne kandidater som er aktuelle å rekruttere. Det handler også om å holde oversikten over hvordan egen bedrift profileres i slike nettjenester.
Hovedutfordringer for bedrifters bruk av sosiale nettverkstjenester i tiden som kommer:
Mange tjenester kommer for eksempel til å forsvinne, slik Pownce gjorde for et par dager siden. Det gjelder å passe på personvernet også, Weiss anbefaler kun å ha offentlig tilgjengelig navnet ditt og ev. annen informasjon som ellers er offentlig tilgjengelig (i telefonkatalogen og lignende). Hvis du har vært innom mange tjenester, gå tilbake til dem, rediger informasjonen og lukk igjen dørene i størst mulig grad. Han avsluttet foredraget med en anbefaling om at alle bør bruke LinkedIn aktivt. Du bør samle visittkort på konferansen og sjekk om de er på LinkedIn når du kommer hjem. Hvis ikke, inviter dem! Men husk alltid aktivt å administrere informasjonen om deg selv.
Enterprise 2.0
Del to var foredraget «Exploiting Social Networks and Social Content in a Corporate Context» med Lee Bryant fra Headshift i Storbritannia. Han mente gamle organisasjonsmodeller fra tidlig 1900-tall kombinert med IT-tankegang fra 1990-tallet, er et problem i mange bedrifter. For eksempel fungerer ikke bruk av Word og Outlook på din personlige datamaskin i 2008s informasjonslandskap. Årsaken er at slike 90-tallsverktøy ikke tillater enkel administrasjon av kunnskap og informasjon. I det han kaller Enterprise 2.0 handler det om å sette søkelyset på individene, ikke bedriften (= Enterprise 1.0).
Hva fungerer?
Deling informasjon gjennom sosiale nettverkstjenester er nyttig. Bryant er overrasket over at en enkel og effektiv tjeneste som Delicious (sosial bokmerketjeneste) ennå ikke er mye brukt i bedrifter i 2008. Delicious er en velfungerende modell for å dele og anbefale innhold på internett.
Bruk av sosiale nettverkstjenester, hvor begynner du? Det grunnleggende funksjonaliteten du trenger er:
RSS er nyttig i arbeidsflyt, for å følge med på hva kolleger gjør, i prosjekter osv. Spiller også en aktiv rolle i hvordan du følger med i fagfeltet ditt.
Dette handler ikke om trendy, nye verktøy og tjenester, sier Bryant. Du må se på hva som virkelig kan være nyttig i din bedrift, hva som passer internt. Bruk av sosiale nettverkstjenester bør bidra til bedre arbeids- og informasjonsflyt, bidra til lavere kostnader og mindre tidsbruk hvis det skal være noe poeng.
Sosiale medier og business
Foredraget hadde en tydelig business-vinkling. I bedriftsmarkedet handler bruk av sosiale nettverkstjenester (sosiale medier) først og fremst om å finne folk. Weiss begynte med litt bakgrunn om utviklingen av sosiale nettverkstjenester. Han trakk fram språk som en faktor som fremdeles er en barriere for en del brukere på internett og et skille mellom hvem som bruker hvilke tjenester. For eksempel er det mest engelskspråklige som bruker LinkedIn, mens det finnes alternativer som de med andre språk foretrekker framfor LinkedIn. I salen svarte ca. halvparten at de bruker LinkedIn.
De sosiale nettverkstjenestene Weiss mener er mest aktuelle for bedrifter, er LinkedIn, Xing, Ecademy, Jigsaw, Plaxo og Ning. Personlig har jeg kun erfaring med LinkedIn, som jeg også selv bruker, og for bedrifter handler det bl.a. om å bruke nettjenester som LinkedIn til å finne kandidater som er aktuelle å rekruttere. Det handler også om å holde oversikten over hvordan egen bedrift profileres i slike nettjenester.
Hovedutfordringer for bedrifters bruk av sosiale nettverkstjenester i tiden som kommer:
- personvern
- e-sikkerhet
- eierskap til data
Mange tjenester kommer for eksempel til å forsvinne, slik Pownce gjorde for et par dager siden. Det gjelder å passe på personvernet også, Weiss anbefaler kun å ha offentlig tilgjengelig navnet ditt og ev. annen informasjon som ellers er offentlig tilgjengelig (i telefonkatalogen og lignende). Hvis du har vært innom mange tjenester, gå tilbake til dem, rediger informasjonen og lukk igjen dørene i størst mulig grad. Han avsluttet foredraget med en anbefaling om at alle bør bruke LinkedIn aktivt. Du bør samle visittkort på konferansen og sjekk om de er på LinkedIn når du kommer hjem. Hvis ikke, inviter dem! Men husk alltid aktivt å administrere informasjonen om deg selv.
Enterprise 2.0
Del to var foredraget «Exploiting Social Networks and Social Content in a Corporate Context» med Lee Bryant fra Headshift i Storbritannia. Han mente gamle organisasjonsmodeller fra tidlig 1900-tall kombinert med IT-tankegang fra 1990-tallet, er et problem i mange bedrifter. For eksempel fungerer ikke bruk av Word og Outlook på din personlige datamaskin i 2008s informasjonslandskap. Årsaken er at slike 90-tallsverktøy ikke tillater enkel administrasjon av kunnskap og informasjon. I det han kaller Enterprise 2.0 handler det om å sette søkelyset på individene, ikke bedriften (= Enterprise 1.0).
Hva fungerer?
Deling informasjon gjennom sosiale nettverkstjenester er nyttig. Bryant er overrasket over at en enkel og effektiv tjeneste som Delicious (sosial bokmerketjeneste) ennå ikke er mye brukt i bedrifter i 2008. Delicious er en velfungerende modell for å dele og anbefale innhold på internett.
Bruk av sosiale nettverkstjenester, hvor begynner du? Det grunnleggende funksjonaliteten du trenger er:
- tilpassede personlige profiler
- mulighet til å administrere kontakter
- oppdatering av status og tilstedeværelse
- sosial bokmerking og deling
RSS er nyttig i arbeidsflyt, for å følge med på hva kolleger gjør, i prosjekter osv. Spiller også en aktiv rolle i hvordan du følger med i fagfeltet ditt.
Dette handler ikke om trendy, nye verktøy og tjenester, sier Bryant. Du må se på hva som virkelig kan være nyttig i din bedrift, hva som passer internt. Bruk av sosiale nettverkstjenester bør bidra til bedre arbeids- og informasjonsflyt, bidra til lavere kostnader og mindre tidsbruk hvis det skal være noe poeng.
mandag 1. desember 2008
Hvordan få Web 2.0 til å fungere?
Jeg deltar på workshopen How to Make Web 2.0 Work med Karen Blakeman fra RBA Information Services i Storbritannia på Online Information-konferansens «tjuvstartsdag», 1. desember. Mye interessant for dem som er nysgjerrig på hva Web 2.0 er, hvordan du kan bruke det og om du ev. kan bruke det til noe nyttig i jobbsammenheng. For meg som har vært en relativt ivrig Web 2.0'er en stund, ble workshopen mest repetisjon – men heldigvis også interessant informasjon om tjenester, eksempler og tanker jeg ikke har hørt før.
Web 2.0
Hun begynner med en grunnleggende forklaring av hva Web 2.0 er. Det er et konsept, ikke et produkt. Det er en måte å arbeide på, først og fremst kjent gjennom stikkord som samarbeid, sosialt, deling, gjenbruk, miksing av data og mashups. Blakeman tar også med e-postlister (diskusjonsgrupper) og tradisjonelle diskusjonsforum som eksempler på Web 2.0, selv om mange ikke bruker å ta med slike «gamle» kanaler i definisjonen (de er jo også sosiale møteplasser).
Anbefalt blogg om Web 2.0: UKeiG Web 2.0 Blog
Ellers mange nyttige lesetips, lenker, eksempler osv. i presentasjonen hennes, som er tilgjengelig via SlideShare.
Etter innledningen om Web 2.0 generelt, gikk Blakeman gjennom en rekke typer Web 2.0-tjenester: RSS, blogger, Twitter, wikier, dynamiske startsider, sosiale bokmerketjenester, Flickr, SlideShare, YouTube, Facebook, Google Maps og Second Life ble gjennomgått og diskutert i løpet av den tre og en halv timers lange workshopen, men faktisk også en del andre tjenester i tillegg til dette.
RSS
Det ble naturlig nok lagt mye vekt på RSS, både i forhold til personlig bruk og jobbrelatert bruk. Google Reader er et godt sted å starte for dem som ikke har testet ut RSS ennå. Ulempen for virksomheter som bruker RSS, er at det er vanskelig å vite hvem og hvor mange som faktisk bruker RSS-strømmene. Det eneste måten å måle på er de brukerne som faktisk klikker på en lenke til selve nettstedet i RSS-strømmen, da kan du se i webstatistikkprogrammet at de f.eks. kommer inn på nettstedet via Netvibes, Google Reader eller andre RSS-lesere. Hvis du kjører RSS-strømmene gjennom FeedBurner, kan du få en viss innsikt og statistikk på bruken.
Twitter
Det er en del buzz rundt mikroblogging for tiden, først og fremst tjenesten Twitter. Her kan du skrive maks 140 tegn. Blakeman forklarer Twitter med at den egner seg best til å si kort hva du gjør her og nå, eller om hva som har din oppmerksomhet akkurat nå. Twitter har vist seg å bli mye brukt på konferanser til å dele tanker, innspill, poenger fra foredragsholdere osv. Det er vanlig på konferanser å bruke en mer eller mindre offisiell tag, i Twitter-verdenen er dette en såkalt «hashtag» – f.eks. #OnlineInfo2008. Bruk av hashtag i Twitter gjør det enkelt å få oversikt over hva som sies om den aktuelle konferansen. Du kan også bruke Twitter uten egentlig å melde noe aktivt, ved å bruke tjenesten Twitterfeed til å publisere RSS-strømmene dine.
Dynamiske startsider
Gikk gjennom eksempler på dynamiske startsider som iGoogle, My Yahoo!, Pageflakes og Netvibes. Blakeman anbefaler Netvibes hvis du ønsker å dele innhold med andre. Pageflakes har det skjedd noe med i det siste, bl.a. «upassende» annonser for gambling og slikt, ifølge Blakeman. En påminnelse om at du må passe på slike sider hvis du bruker dem offentlig, de kan plutselig endre på tjenesten slik Pageflakes gjorde, eller ev. forsvinne.
SlideShare
SlideShare er en nyttig tjeneste for å dele presentasjoner. Prøv også authorSTREAM. Kanskje publisere på begge tjenestene, for autorSTREAM tillater også animasjoner og lignende som SlideShare har en tendens til å kutte ut fra presentasjonen du laster opp. Enkle verktøy for å legge inn (embed) på egne nettsider, blogg, LinkedIn, Facebook osv.
Og apropos, Karen Blakeman deler presentasjonen fra workshopen på SlideShare.
Web 2.0
Hun begynner med en grunnleggende forklaring av hva Web 2.0 er. Det er et konsept, ikke et produkt. Det er en måte å arbeide på, først og fremst kjent gjennom stikkord som samarbeid, sosialt, deling, gjenbruk, miksing av data og mashups. Blakeman tar også med e-postlister (diskusjonsgrupper) og tradisjonelle diskusjonsforum som eksempler på Web 2.0, selv om mange ikke bruker å ta med slike «gamle» kanaler i definisjonen (de er jo også sosiale møteplasser).
Anbefalt blogg om Web 2.0: UKeiG Web 2.0 Blog
Ellers mange nyttige lesetips, lenker, eksempler osv. i presentasjonen hennes, som er tilgjengelig via SlideShare.
Etter innledningen om Web 2.0 generelt, gikk Blakeman gjennom en rekke typer Web 2.0-tjenester: RSS, blogger, Twitter, wikier, dynamiske startsider, sosiale bokmerketjenester, Flickr, SlideShare, YouTube, Facebook, Google Maps og Second Life ble gjennomgått og diskutert i løpet av den tre og en halv timers lange workshopen, men faktisk også en del andre tjenester i tillegg til dette.
RSS
Det ble naturlig nok lagt mye vekt på RSS, både i forhold til personlig bruk og jobbrelatert bruk. Google Reader er et godt sted å starte for dem som ikke har testet ut RSS ennå. Ulempen for virksomheter som bruker RSS, er at det er vanskelig å vite hvem og hvor mange som faktisk bruker RSS-strømmene. Det eneste måten å måle på er de brukerne som faktisk klikker på en lenke til selve nettstedet i RSS-strømmen, da kan du se i webstatistikkprogrammet at de f.eks. kommer inn på nettstedet via Netvibes, Google Reader eller andre RSS-lesere. Hvis du kjører RSS-strømmene gjennom FeedBurner, kan du få en viss innsikt og statistikk på bruken.
Det er en del buzz rundt mikroblogging for tiden, først og fremst tjenesten Twitter. Her kan du skrive maks 140 tegn. Blakeman forklarer Twitter med at den egner seg best til å si kort hva du gjør her og nå, eller om hva som har din oppmerksomhet akkurat nå. Twitter har vist seg å bli mye brukt på konferanser til å dele tanker, innspill, poenger fra foredragsholdere osv. Det er vanlig på konferanser å bruke en mer eller mindre offisiell tag, i Twitter-verdenen er dette en såkalt «hashtag» – f.eks. #OnlineInfo2008. Bruk av hashtag i Twitter gjør det enkelt å få oversikt over hva som sies om den aktuelle konferansen. Du kan også bruke Twitter uten egentlig å melde noe aktivt, ved å bruke tjenesten Twitterfeed til å publisere RSS-strømmene dine.
Dynamiske startsider
Gikk gjennom eksempler på dynamiske startsider som iGoogle, My Yahoo!, Pageflakes og Netvibes. Blakeman anbefaler Netvibes hvis du ønsker å dele innhold med andre. Pageflakes har det skjedd noe med i det siste, bl.a. «upassende» annonser for gambling og slikt, ifølge Blakeman. En påminnelse om at du må passe på slike sider hvis du bruker dem offentlig, de kan plutselig endre på tjenesten slik Pageflakes gjorde, eller ev. forsvinne.
SlideShare
SlideShare er en nyttig tjeneste for å dele presentasjoner. Prøv også authorSTREAM. Kanskje publisere på begge tjenestene, for autorSTREAM tillater også animasjoner og lignende som SlideShare har en tendens til å kutte ut fra presentasjonen du laster opp. Enkle verktøy for å legge inn (embed) på egne nettsider, blogg, LinkedIn, Facebook osv.
Og apropos, Karen Blakeman deler presentasjonen fra workshopen på SlideShare.
London Online 2008 - Web search update workshop
Sesjonen ledes av Chris Sherman, CEO for SearchWise. Vi går gjennom og ser på nyheter og trender innen søk på nettet. En oversikt over sitene vi ser på finnes her:
http://www.searchwise.net/update2008.html
http://www.searchwise.net/update2008.html
tirsdag 4. desember 2007
Opening keynote speaker: Jimmy Wales grunnlegger av Wikipedia
Noen hovedpunkter fra JWs innlegg.
- Wikipedia er eid av en veldedig organisasjon; Wikimedia Foundation.
- 10 ansatte pr. idag.
- 2006 omsetning ca. 1 mill dollar, 2007 omsetning 2-3 mill dollar.
- Får penger stort sett gjennom små donasjoner
- Noen partnere som f.eks. gir tilgang til
- Alexa; Wikipedia 8th mest populære nettside på Internett.
- Engelsk utgjør ca. 1/3 av innholdet i Wikipedia. Tysk/Fransk ca. 500 000+ artikler, Svensk 250 000.
- Gratis som i GNU (Rich Stallmann)
- Kan kopiere fritt
- Kan endres fritt
- Fritt å distribuere direkte eller modifisert
- Kan brukes kommersielt hvis man ønsker
- Wikipedia følger lisensiering GNU FDL
- Andre som Flickr bruker Creative Commons (CC)
- FDL vil komme i ny versjon (Free Documentation License). Vil gjøre det mulig for Wikipedia å kombinere FDL med CC.
- Nytt prosjekt
- Flytter Wikipediamodellen til andre typer innhold - et bibliotek ...
- 3000+ emner
- 66 språk (67 hvis man regner Klingon)
- Viste eksempel fra en Wiki om The Muppets - 15 000+ artikler!
- Stort prosjekt om en Wikia søkemotor.
- Viktige punkter for søk: Åpenthet, Community, Kvalitet, Privacy.
- Wikia søkemotor skal være en Open source søkemotor der alle valg skal være åpent tilgjengelige.
Abonner på:
Innlegg (Atom)