Kunnskapsorganisasjon 2.0 - dag 2(.0)

Mens gårsdagen stort sett var veldig interessant og givende sett fra mitt ikke-bibliotekariske ståsted, bydde andre og siste dag av konferansen på innlegg og tema som i enda større grad enn i går var myntet direkte på bibliotekarene. Derfor føltes ikke alt like relevant for meg i dag, men dagen inneholdt heldigvis ett og annet som var verdt å ta med seg. Uansett har jeg konsentrert meg om det foredraget jeg fant mest relevant:

Ragnar Nordlie fra Høgskolen i Oslo åpnet dagen med temaet «Folksonomier og kunnskapsorganisasjon – brukeren som kunnskapsorganisator?». Det ble en interessant gjennomgang av typiske problemstillinger som kunnskapsorganisasjoner står overfor. Brukerne og kundene av slike organisasjoner greier for eksempel ikke helt å beskrive hva som er problemet, eksempelvis hvis han eller hun er i kontakt med et bibliotek for å lete etter informasjon om et emne.

Søking = Google?
Nordlie framhevet at brukerens systemmodell er i utakt med bibliotekets, for eksempel at brukeren setter likhetstegn mellom «søking» og «Google». Språket er dessuten mangetydig, uendelig og i konstant utvikling, noe som kan utgjøre til dels store forskjeller mellom brukernes begrepsbruk og bibliotekets. Hva har forfatteren av en publikasjon ment at dette handler om, og hva mener brukerne publikasjonen handler om? Nordlie stilte derfor spørsmål om det er mulig å løse noen av disse problemene. Er det mulig for eksempel å kombinere bibliotekets taksonomi med brukernes folksonomi (tagging)?

Absolutt, sa Nordlie, som mente at brukerne kan tilføre aktuelt vokabular, nye synonymer og andre synsvinkler. Ulempen er selvsagt at dette også kan gi mer eller mindre useriøse beskrivelser og en opphoping av overordnede begrep («kreft» i stedet for «lungekreft» osv.). Nordlie nevnte i denne sammenhengen også en studie som var gjort med 100 bibliotekstudenter i Canada, hvor studentene gav 60 ulike emneord til samme bok…

Brukerstimulering
Hva må så til for å lykkes, ifølge Nordlie? Det trengs et incitament for å engasjere brukerne, og et grensesnitt for å organisere og skille ut brukernes «tagger» må til. Skal brukernes beskrivelser vises ved siden av eller integrert med tradisjonelle emneord? Nordlie ser også for seg at et system for oppfølging og overvåkning må til for at dette skal kunne bli vellykket.


Mer fra konferansen fredag:
Sammendrag fra foredragene og innleggene fredag morgen og fredag ettermiddag er å lese i den offisielle konferansebloggen, og fredagens presentasjoner kan lastes ned fra programmet på linje med torsdagens presentasjoner.


Thomas fra Kunnskapssenteret deltok på
konferansen sammen med undertegnede

Kunnskapsorganisasjon 2.0

Jeg deltok på todagerskonferansen Kunnskapsorganisasjon 2.0 – Kunnskapsorganisatoriske utfordringer ved «Bibliotek 2.0», som ble arrangert ved avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo (HiO). Målgruppen for konferansen var i første rekke bibliotekarer, men blant ikke-bibliotekarene befant blant andre undertegnede seg sammen med Thomas Gauperaa fra Kunnskapssenteret.


Are Halland fra NetLife Research snakket om
bibliotekkatalogen sett fra nettdesignerens synsvinkel

Web 2.0 og bibliotek 2.0
Første dag var først og fremst sentrert rundt hvilke muligheter bibliotekene kan nyttiggjøre seg av innen Internett-trendene vi finner under samlebegrepet «Web 2.0». HiOs Tor Arne Dahl åpnet derfor ballet med å snakke om hva som ligger i Web 2.0-begrepet, som i hovedsak kan deles i to retninger – det sosiale og det teknologiske perspektivet. Innen det sosiale perspektivet ligger bl.a. brukergenerert innhold, deling av ressurser og folksonomier (tagging). På den teknologiske siden finner vi dyplenking, «mash-ups» og bruk av XML og Ajax, for å nevne noe. YouTube er et godt eksempel på det sosiale perspektivet, hvor brukerne knytter nettverk seg imellom, bidrar med og deler brukergenerert innhold og bruker folksonomier aktivt.

Peter Morville
Den mest kjente foredragsholderen var utvilsomt Peter Morville, et internasjonalt navn innen informasjonsarkitektur og finnbarhet (findability). «I en verden med større og større høystakker, hvordan utvikler vi større nåler?», spurte han innledningsvis.

Morville fortalte at han er lei av begrepet «brukervennlighet» (Web Usability), for svært mange har etter hvert begynt å sette likhetstegn mellom brukervennlighet og et godt nettsted. Morville mener det skal mye mer til enn bare brukervennlighet for å oppnå målet om et vellykket nettsted. For å visualisere dette presenterte han bikubemodellen for vellykkede nettsteder, som i tillegg til brukervennlighet består av nytte, attraktivitet, tilgjengelighet, trodverdighet og finnbarhet.


Morville-modellen for vellykkede nettsteder
(norsk oversettelse: Nina Furu, 2005)

Det holder med andre ord ikke at et nettsted er lett å bruke. Det må også appellere til brukerne, dvs. framstå som attraktivt. Det hjelper heller ikke med et godt nettsted dersom det ikke blir funnet: «Informasjon som er vanskelig å finne, er informasjon som sjeldent blir funnet». Og oppfattes nettstedet/organisasjonen som troverdig?

Interne nettstedssøk
Morville snakket videre om søk, som han mener sannsynligvis er det største brukervennlighetsproblemet på nettsteder i dag. Det gjelder ikke bare å ha god teknologi bak søket, du må også ha god oversikt over hva brukerne søker etter og hvordan de gjør det. Søkegrensesnittet må dermed bygges opp basert på denne kunnskapen. Han mener trefflistene er hovedproblemet, for etter hovedsiden er trefflisten ofte det mest besøkte på et nettsted. Morville viste et eksempel fra BBCs nettsider (søk på Beckham), hvor menneskevurderte anbefalinger vises før de tekniske søketreffene.


Mer fra konferansen:
Konferansebloggen Kunnskapsorganisasjon 2.0 har detaljerte sammendrag fra torsdag morgen og torsdag ettermiddag, i tillegg til at de ulike presentasjonene kan lastes ned.