Er offentlig sektor klar for sosiale medier?

Jeg var til stede på arrangementet «Er offentlig sektor klar for sosiale medier?» i dag, et medlemsmøte i lokallaget for Oslo og Akershus i Kommunikasjonsforeningen.

Spørsmålet om sosiale medier er noe offentlig sektor bør satse på, er stilt av informasjonssjefer i departementene og ved Statsministerens kontor. De har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hvordan departementene skal forholde seg til sosiale medier. Gruppa ledes av Kjell Brataas i Nærings- og handelsdepartementet, som på medlemsmøtet presenterte hvilke tanker gruppa har om temaet. I tillegg holdt Dagbladet.no's Jan Omdahl et innlegg om sine synspunkter på offentlig sektors bruk av sosiale medier.

Et fydligere referat fra dette medlemsmøtet, kan du lese i bloggen min fosseng.info.

Kjell Brataas' presentasjon er tilgjengelig via SlideShare:

Departementene og sosiale medier

View more presentations from Kjell Brataas.

Hvordan bedrifter kan bruke sosiale medier til samarbeid og innovasjon

Jeg var til stede på «New Ways of Working – socialisation, collaboration & Innovation. Exploiting Social Networks», som var et todelt foredrag. Første del var «Social Networking Tools as a Resource for Business Intelligence Research» med Arthur Weiss fra Aware i Storbritannia.

Sosiale medier og business
Foredraget hadde en tydelig business-vinkling. I bedriftsmarkedet handler bruk av sosiale nettverkstjenester (sosiale medier) først og fremst om å finne folk. Weiss begynte med litt bakgrunn om utviklingen av sosiale nettverkstjenester. Han trakk fram språk som en faktor som fremdeles er en barriere for en del brukere på internett og et skille mellom hvem som bruker hvilke tjenester. For eksempel er det mest engelskspråklige som bruker LinkedIn, mens det finnes alternativer som de med andre språk foretrekker framfor LinkedIn. I salen svarte ca. halvparten at de bruker LinkedIn.

De sosiale nettverkstjenestene Weiss mener er mest aktuelle for bedrifter, er LinkedIn, Xing, Ecademy, Jigsaw, Plaxo og Ning. Personlig har jeg kun erfaring med LinkedIn, som jeg også selv bruker, og for bedrifter handler det bl.a. om å bruke nettjenester som LinkedIn til å finne kandidater som er aktuelle å rekruttere. Det handler også om å holde oversikten over hvordan egen bedrift profileres i slike nettjenester.

Hovedutfordringer for bedrifters bruk av sosiale nettverkstjenester i tiden som kommer:

• personvern
• e-sikkerhet
• eierskap til data

Anbefaler LinkedIn
Mange tjenester kommer for eksempel til å forsvinne, slik Pownce gjorde for et par dager siden. Det gjelder å passe på personvernet også, Weiss anbefaler kun å ha offentlig tilgjengelig navnet ditt og ev. annen informasjon som ellers er offentlig tilgjengelig (i telefonkatalogen og lignende). Hvis du har vært innom mange tjenester, gå tilbake til dem, rediger informasjonen og lukk igjen dørene i størst mulig grad. Han avsluttet foredraget med en anbefaling om at alle bør bruke LinkedIn aktivt. Du bør samle visittkort på konferansen og sjekk om de er på LinkedIn når du kommer hjem. Hvis ikke, inviter dem! Men husk alltid aktivt å administrere informasjonen om deg selv.

Enterprise 2.0
Del to var foredraget «Exploiting Social Networks and Social Content in a Corporate Context» med Lee Bryant fra Headshift i Storbritannia. Han mente gamle organisasjonsmodeller fra tidlig 1900-tall kombinert med IT-tankegang fra 1990-tallet, er et problem i mange bedrifter. For eksempel fungerer ikke bruk av Word og Outlook på din personlige datamaskin i 2008s informasjonslandskap. Årsaken er at slike 90-tallsverktøy ikke tillater enkel administrasjon av kunnskap og informasjon. I det han kaller Enterprise 2.0 handler det om å sette søkelyset på individene, ikke bedriften (= Enterprise 1.0).

Hva fungerer?
Deling informasjon gjennom sosiale nettverkstjenester er nyttig. Bryant er overrasket over at en enkel og effektiv tjeneste som Delicious (sosial bokmerketjeneste) ennå ikke er mye brukt i bedrifter i 2008. Delicious er en velfungerende modell for å dele og anbefale innhold på internett.

Bruk av sosiale nettverkstjenester, hvor begynner du? Det grunnleggende funksjonaliteten du trenger er:

• tilpassede personlige profiler
• mulighet til å administrere kontakter
• oppdatering av status og tilstedeværelse
• sosial bokmerking og deling
  

Bedrifter må ha en konversasjon knyttet til risiko internt. Deling av informasjon kan være «farlig», bedrifter trenger derfor interne retningslinjer og en kontinuerlig, åpen debatt rundt hvordan bruk av sosiale nettverkstjenester fungerer.

RSS er nyttig i arbeidsflyt, for å følge med på hva kolleger gjør, i prosjekter osv. Spiller også en aktiv rolle i hvordan du følger med i fagfeltet ditt.

Dette handler ikke om trendy, nye verktøy og tjenester, sier Bryant. Du må se på hva som virkelig kan være nyttig i din bedrift, hva som passer internt. Bruk av sosiale nettverkstjenester bør bidra til bedre arbeids- og informasjonsflyt, bidra til lavere kostnader og mindre tidsbruk hvis det skal være noe poeng.

Hvordan få Web 2.0 til å fungere?

Jeg deltar på workshopen How to Make Web 2.0 Work med Karen Blakeman fra RBA Information Services i Storbritannia på Online Information-konferansens «tjuvstartsdag», 1. desember. Mye interessant for dem som er nysgjerrig på hva Web 2.0 er, hvordan du kan bruke det og om du ev. kan bruke det til noe nyttig i jobbsammenheng. For meg som har vært en relativt ivrig Web 2.0'er en stund, ble workshopen mest repetisjon – men heldigvis også interessant informasjon om tjenester, eksempler og tanker jeg ikke har hørt før.

Web 2.0
Hun begynner med en grunnleggende forklaring av hva Web 2.0 er. Det er et konsept, ikke et produkt. Det er en måte å arbeide på, først og fremst kjent gjennom stikkord som samarbeid, sosialt, deling, gjenbruk, miksing av data og mashups. Blakeman tar også med e-postlister (diskusjonsgrupper) og tradisjonelle diskusjonsforum som eksempler på Web 2.0, selv om mange ikke bruker å ta med slike «gamle» kanaler i definisjonen (de er jo også sosiale møteplasser).

Anbefalt blogg om Web 2.0: UKeiG Web 2.0 Blog

Ellers mange nyttige lesetips, lenker, eksempler osv. i presentasjonen hennes, som er tilgjengelig via SlideShare.

Etter innledningen om Web 2.0 generelt, gikk Blakeman gjennom en rekke typer Web 2.0-tjenester: RSS, blogger, Twitter, wikier, dynamiske startsider, sosiale bokmerketjenester, Flickr, SlideShare, YouTube, Facebook, Google Maps og Second Life ble gjennomgått og diskutert i løpet av den tre og en halv timers lange workshopen, men faktisk også en del andre tjenester i tillegg til dette.

RSS
Det ble naturlig nok lagt mye vekt på RSS, både i forhold til personlig bruk og jobbrelatert bruk. Google Reader er et godt sted å starte for dem som ikke har testet ut RSS ennå. Ulempen for virksomheter som bruker RSS, er at det er vanskelig å vite hvem og hvor mange som faktisk bruker RSS-strømmene. Det eneste måten å måle på er de brukerne som faktisk klikker på en lenke til selve nettstedet i RSS-strømmen, da kan du se i webstatistikkprogrammet at de f.eks. kommer inn på nettstedet via Netvibes, Google Reader eller andre RSS-lesere. Hvis du kjører RSS-strømmene gjennom FeedBurner, kan du få en viss innsikt og statistikk på bruken.

Twitter
Det er en del buzz rundt mikroblogging for tiden, først og fremst tjenesten Twitter. Her kan du skrive maks 140 tegn. Blakeman forklarer Twitter med at den egner seg best til å si kort hva du gjør her og nå, eller om hva som har din oppmerksomhet akkurat nå. Twitter har vist seg å bli mye brukt på konferanser til å dele tanker, innspill, poenger fra foredragsholdere osv. Det er vanlig på konferanser å bruke en mer eller mindre offisiell tag, i Twitter-verdenen er dette en såkalt «hashtag» – f.eks. #OnlineInfo2008. Bruk av hashtag i Twitter gjør det enkelt å få oversikt over hva som sies om den aktuelle konferansen. Du kan også bruke Twitter uten egentlig å melde noe aktivt, ved å bruke tjenesten Twitterfeed til å publisere RSS-strømmene dine.

Dynamiske startsider
Gikk gjennom eksempler på dynamiske startsider som iGoogle, My Yahoo!, Pageflakes og Netvibes. Blakeman anbefaler Netvibes hvis du ønsker å dele innhold med andre. Pageflakes har det skjedd noe med i det siste, bl.a. «upassende» annonser for gambling og slikt, ifølge Blakeman. En påminnelse om at du må passe på slike sider hvis du bruker dem offentlig, de kan plutselig endre på tjenesten slik Pageflakes gjorde, eller ev. forsvinne.

SlideShare
SlideShare er en nyttig tjeneste for å dele presentasjoner. Prøv også authorSTREAM. Kanskje publisere på begge tjenestene, for autorSTREAM tillater også animasjoner og lignende som SlideShare har en tendens til å kutte ut fra presentasjonen du laster opp. Enkle verktøy for å legge inn (embed) på egne nettsider, blogg, LinkedIn, Facebook osv.

Og apropos, Karen Blakeman deler presentasjonen fra workshopen på SlideShare.

Medicine 2.0 i Toronto 4.-5. september 2008

http://www.medicine20congress.com/ocs/schedule.php
Günter Eisenbach (arrangøren) hadde nettopp brukket håndleddet i en sykkel/bilulykke. Han beskrev sitt møte med helsevesenet og hva han som pasient hadde ønsket seg: å se røntgenbildene, håndtere forsikringsselskapene og sykehuset, snakke med pasienter som hadde vært gjennom det samme, vurdere søksmål, delta i medisinsk forskningsprosjekt mm.

Pat Rich fra Canadian Medical Associations Asklepios, et diskusjonsforum mm. for leger. Kan minne litt om en slags Facebook for leger.


Nettstedet Patients like me ble presentert. Kan pasienter som en gruppe besvare spørsmål for oss? Bruker Google regneark for å registrere svar.

Shannon Hughes: Psychotropic drug knowledge in consumer-constructed online spaces
Forskning på psykofarmaka er for en stor del drevet av industrien. Stor skjevhet mht. positiv effekt av medikamentene, lite vekt på bivirkninger.
Forbrukerdrevne nettsteder kan være en viktig korreksjon til legemiddelindustriens forskning.

Peter Pennefather presenterte BioTIFF, et bildeformat for integrering med medisinsk informasjon. Flere lag av metadata. Pasientene kan eie data produsert om dem. Selvdokumenterende format. TIFF filer kan nå være enormt store. BioTIFF inspirert av GeoTIFF, et geografisk bildeformat.

BioTIFF er en filspesifikasjon for en "container for related clinical and personal information needed to interpret each diagnostic event co-localizing metadata with primary data".

E.post-kontakt med fastlegen
I nederland kan fastleger kreve 4,50 euro for e-post-konsultasjon. Legene syntes dette er for lite i forhold til tiden de bruker. Yngre menn er den pasientgruppen som bruker e-post-konsultasjoner mest. Dessuten er det mest kronisk syke pasienter som bruker tjenesten. Metabolske sykdommer, urinveis, graviditet, kjønnssykdomomer har størst andel e-konsultasjoner i forhold til vanlige konsultasjoner. Men e-post-konsultasjoner har ikke tatt av helt.
Man skulle tro at leger ville ta i bruk e-post mer for å spare tid for seg selv og pasienter. Større suksess i behandling av rusavhengige og røykere. Varierer veldig hvor ivrige legene har vært i å fortelle pasientene at de kan sende e-post.

Not every website needs a wiki : a conceptual framework for health websites beskrev forskjellige wikier og hvor tilgjengelige de er for personer utenfor målgruppen. ganfyd.org og en wiki for amerikanske leger brukt som eksempel. Hva fører til større gruppehjelpsomhet og deltakelse? Fullt navn gir mer hjelpsomhet. Spredning av rettigheter til folk lavere i hierarkier kan gi mer deltakelse. Skeptikere kan bli mer overbevist av kompleks informasjon. Dialog vs. samarbeid. No one fits all website or application. Ønske: At rammeverket beveger seg mer mot en ontologi og at applikasjoner kan bygges på dette, for eksempel Kan vi måle siter mot hverandre. "Websites like me".

Leanna BowlerWhere do teens find health information? Tenåringer er IKKE flinke til å finne og vurdere informasjon, men webben er deres foretrukne kilde for informasjon. De går stort sett til Google.
Webportal kan være en løsning. Hva er en portal? Både en start til nettet og til et digitalt bibliotek. Først: måte finne ut hva som finnes. Audience: Teens 12-18, Topic General health web portals for teens. Language: English and French. Web portals vs web pages. More comprehensive. Fant veldig få egentlige portaler. Teenshealth enkel design, gammeldags, lite interaktivitet. Ingen multimedia, ingen spill, ingen læring.
www.girlshealth.gov, www.teengrowth.com Mye bedre var den britiske Teens first for health , men denne var vanskelig å finne., Goaskalice er bra, men for eldre ungdom. Ungdom går ikke til kvalitetsnettsteder. Ungdom søker ikke som voksne. Hvorfor designer voksne for ungdom?

Margaret HansenWeb 3D i utdanning av helsepersonell Google oppfordrer alle til å bruke Lively. Mest populær er Secondlife. Pedagogisk potensiale av virutelle verdener er lite utforsket. Mulighet for rollespilling.

Derek Hansen: Patient-driven content creation: effectively introducing wiki repositories
Wikipedia (spesielt populær wiki)
Community wiki repositories (nettsamfunnswikier)
Support the creation of community authored content.

Nettsamfunnets forum ble linket til fra wikiens artikler. Wikis blir hyppig oppdatert, og søkemotorer liker det. Raskt økende Google-rangering.

Centre for Effective Practice gjør om en lærebok for primærleger til wiki. Arbeider nå med å få på plass varig finansiering av den. Bidragsytere skal krediteres.

5. september
Allan Barclay, Ebling Library: Development of an RSS Current Awareness Service
Mange nyttige tips for Helsebiblioteket her. Barclay vil gjerne samarbeide med Helsebiblioteket. Kan sannsynligvis hjelpe oss en del med å få bedre RSS og andre tjenester, bl.a. ved bruk av Yahoo Pipes.

Øystein Eiring: Bruk av web 2.0 teknologi på Helsebiblioteket
4 hovedområder: samarbeid, markedsføring, tjenester på nettstedet, tjenester utenfor nettstedet.

Moshe Pritsger: JOVE: Journal of Visualized Experiments.
Dette er et open source tidsskrift i dag. Vil gjerne ha kontakt med norske forskere. Runars kommentar: Dette er kanskje det mest nyskapende og spennende av de prosjektene vi har sett her borte. JOVE vil gjerne at vi formidler kontakt med norske forskere.

Luis Fernandes Luque: The e-Patient as a provider of health content on the Internet
Universitetet i Tromsø og Senter for Telemedisin stod bak denne presentasjonen. De hadde gjort en spørreundersøkelse av 23 pasienter som blogger om sykdommen sin. Ett av funnene deres var en svært lav tillit hos disse pasientene til helsetjenesten.

Joanne Mayoh: Web 2.0 kan gå på bekostning av kvalitet
Fordelene med web 2.0 er åpenbare, men det er også et problem at det finnes mye dårlig informasjon der ute som faktisk blir brukt.

Sheryl MitchellWomen Wading through the Web
De færreste av personene spurt brukte helseportaler til å få helseinformasjon, til tross for at nettet var deres viktigste kilde til helseinformasjon.

Cornelia van Uden-Kran: Støttegrupper
De fleste pasientene hadde nytte av nettet som informasjonskilde, bl. a. visste de bedre hva de skulle spørre legen om. Rundt halvparten av pasientene fant støttegrupper nyttige.

PESCA: open access ehealth to Latin Americans

Jen McCabe Gorman: Nexthealth: Where is healthcare going?
Content, community, commerce, coherence web 1, 2, 3 and 4, as expressed by Tim Berners Lee. American Well. Agreement with insurance company, they pay for virtual consultations.

Kunnskapsorganisasjon 2.0 - dag 2(.0)

Mens gårsdagen stort sett var veldig interessant og givende sett fra mitt ikke-bibliotekariske ståsted, bydde andre og siste dag av konferansen på innlegg og tema som i enda større grad enn i går var myntet direkte på bibliotekarene. Derfor føltes ikke alt like relevant for meg i dag, men dagen inneholdt heldigvis ett og annet som var verdt å ta med seg. Uansett har jeg konsentrert meg om det foredraget jeg fant mest relevant:

Ragnar Nordlie fra Høgskolen i Oslo åpnet dagen med temaet «Folksonomier og kunnskapsorganisasjon – brukeren som kunnskapsorganisator?». Det ble en interessant gjennomgang av typiske problemstillinger som kunnskapsorganisasjoner står overfor. Brukerne og kundene av slike organisasjoner greier for eksempel ikke helt å beskrive hva som er problemet, eksempelvis hvis han eller hun er i kontakt med et bibliotek for å lete etter informasjon om et emne.

Søking = Google?
Nordlie framhevet at brukerens systemmodell er i utakt med bibliotekets, for eksempel at brukeren setter likhetstegn mellom «søking» og «Google». Språket er dessuten mangetydig, uendelig og i konstant utvikling, noe som kan utgjøre til dels store forskjeller mellom brukernes begrepsbruk og bibliotekets. Hva har forfatteren av en publikasjon ment at dette handler om, og hva mener brukerne publikasjonen handler om? Nordlie stilte derfor spørsmål om det er mulig å løse noen av disse problemene. Er det mulig for eksempel å kombinere bibliotekets taksonomi med brukernes folksonomi (tagging)?

Absolutt, sa Nordlie, som mente at brukerne kan tilføre aktuelt vokabular, nye synonymer og andre synsvinkler. Ulempen er selvsagt at dette også kan gi mer eller mindre useriøse beskrivelser og en opphoping av overordnede begrep («kreft» i stedet for «lungekreft» osv.). Nordlie nevnte i denne sammenhengen også en studie som var gjort med 100 bibliotekstudenter i Canada, hvor studentene gav 60 ulike emneord til samme bok…

Brukerstimulering
Hva må så til for å lykkes, ifølge Nordlie? Det trengs et incitament for å engasjere brukerne, og et grensesnitt for å organisere og skille ut brukernes «tagger» må til. Skal brukernes beskrivelser vises ved siden av eller integrert med tradisjonelle emneord? Nordlie ser også for seg at et system for oppfølging og overvåkning må til for at dette skal kunne bli vellykket.


Mer fra konferansen fredag:
Sammendrag fra foredragene og innleggene fredag morgen og fredag ettermiddag er å lese i den offisielle konferansebloggen, og fredagens presentasjoner kan lastes ned fra programmet på linje med torsdagens presentasjoner.


Thomas fra Kunnskapssenteret deltok på
konferansen sammen med undertegnede

Kunnskapsorganisasjon 2.0

Jeg deltok på todagerskonferansen Kunnskapsorganisasjon 2.0 – Kunnskapsorganisatoriske utfordringer ved «Bibliotek 2.0», som ble arrangert ved avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo (HiO). Målgruppen for konferansen var i første rekke bibliotekarer, men blant ikke-bibliotekarene befant blant andre undertegnede seg sammen med Thomas Gauperaa fra Kunnskapssenteret.


Are Halland fra NetLife Research snakket om
bibliotekkatalogen sett fra nettdesignerens synsvinkel

Web 2.0 og bibliotek 2.0
Første dag var først og fremst sentrert rundt hvilke muligheter bibliotekene kan nyttiggjøre seg av innen Internett-trendene vi finner under samlebegrepet «Web 2.0». HiOs Tor Arne Dahl åpnet derfor ballet med å snakke om hva som ligger i Web 2.0-begrepet, som i hovedsak kan deles i to retninger – det sosiale og det teknologiske perspektivet. Innen det sosiale perspektivet ligger bl.a. brukergenerert innhold, deling av ressurser og folksonomier (tagging). På den teknologiske siden finner vi dyplenking, «mash-ups» og bruk av XML og Ajax, for å nevne noe. YouTube er et godt eksempel på det sosiale perspektivet, hvor brukerne knytter nettverk seg imellom, bidrar med og deler brukergenerert innhold og bruker folksonomier aktivt.

Peter Morville
Den mest kjente foredragsholderen var utvilsomt Peter Morville, et internasjonalt navn innen informasjonsarkitektur og finnbarhet (findability). «I en verden med større og større høystakker, hvordan utvikler vi større nåler?», spurte han innledningsvis.

Morville fortalte at han er lei av begrepet «brukervennlighet» (Web Usability), for svært mange har etter hvert begynt å sette likhetstegn mellom brukervennlighet og et godt nettsted. Morville mener det skal mye mer til enn bare brukervennlighet for å oppnå målet om et vellykket nettsted. For å visualisere dette presenterte han bikubemodellen for vellykkede nettsteder, som i tillegg til brukervennlighet består av nytte, attraktivitet, tilgjengelighet, trodverdighet og finnbarhet.


Morville-modellen for vellykkede nettsteder
(norsk oversettelse: Nina Furu, 2005)

Det holder med andre ord ikke at et nettsted er lett å bruke. Det må også appellere til brukerne, dvs. framstå som attraktivt. Det hjelper heller ikke med et godt nettsted dersom det ikke blir funnet: «Informasjon som er vanskelig å finne, er informasjon som sjeldent blir funnet». Og oppfattes nettstedet/organisasjonen som troverdig?

Interne nettstedssøk
Morville snakket videre om søk, som han mener sannsynligvis er det største brukervennlighetsproblemet på nettsteder i dag. Det gjelder ikke bare å ha god teknologi bak søket, du må også ha god oversikt over hva brukerne søker etter og hvordan de gjør det. Søkegrensesnittet må dermed bygges opp basert på denne kunnskapen. Han mener trefflistene er hovedproblemet, for etter hovedsiden er trefflisten ofte det mest besøkte på et nettsted. Morville viste et eksempel fra BBCs nettsider (søk på Beckham), hvor menneskevurderte anbefalinger vises før de tekniske søketreffene.


Mer fra konferansen:
Konferansebloggen Kunnskapsorganisasjon 2.0 har detaljerte sammendrag fra torsdag morgen og torsdag ettermiddag, i tillegg til at de ulike presentasjonene kan lastes ned.