KlinIKT er en stor konferanse (flere hundre deltakere) for ledere og mellomledere i helsevesenet.
Åpning ved Alice Beate Andersgård
30-45 % av pasientene får ikke behandling i henhold til kunnskap.
20-25 % av behandlingen har ikke effekt eller er skadelig.
Vi trenger et verktøy mellom referansene og i møte med pasientene (bedside).
Ny kunnskapsstrategi for Helse Sør-Øst v/ viseadm. direktør Kristin Weidemann Wieland, Helse Sør-Øst:
En pasient møtte mange leger på sykehusene. Først da en ikke-spesialist konsulterte ekspertisen, fikk pasienten den hjelpen han trengte. Må over fra den enkelte leges initiativ til å bygge det inn i systemet.
IKT er et verktøy for virksomhetsutvikling. MÅ velge noen kortsiktige og langsiktige mål. prosessuelle handshakes (håndtering av henvisninger etc), pasientforløp, kunnskapsverktøy som f.eks. Map of Medicine.
Teknologi og helse: High tech – high touch v/professor Ole Berg, Universitetet i Oslo
Uten lysbilder eller manus et gnistrende levende innlegg:
Medisinen har sett sjelen som avhengig av kroppen (nedenfra og opp-tilnærming) eller omvendt, industrialisering av medisinen, oppdeling av kroppen. Pasienter med like symptomer ble plassert i samme avdelinger, botanisering med pasienter. Pasienten som person ble uinteressant. Går utenom pasienten som person og forholder seg direkte til kroppen. Utvikling av teknologi gjorde gradvis denne tilnærmingen mulig. Før snakket legen med pasienten, og pasienten bodde i legens nærområde, legen kunne observere utenfor kontoret.
De humanistiske sidene ved interaksjonen har forvitret. Man bryr seg ikke om pasientens hode med mindre det er noe galt med det...
Rommet for skjønn reduseres, mer og mer er definert på forhånd. Erfaringer skal gjøres ved hjelp av kontrollerte, dobbeltblindede forsøk. Lønnkammeret blir en teaterscene. Den som skreddersyr og bruker seg selv, får bevisbyrden. Følger man standarden, går det greit selv om det ikke er greit. Legen kan bare sette spor etter seg ved å gjøre en feil.
Dette fører til en klinikk som på den ene siden er verktstedet der rutiner blir utført, på den andre siden sykehuset som blir en slags fabrikk. Hver avdeling har vært en selvstendig stasjon, når pasientene blir flytende, mister stasjonene sin selvstendighet. Økt spesialisering og rasjonalisering gjør at man kan erstatte dyre mennesker med billigere mennesker. Leger trekker seg tilbake og overlater det egentlige arbeidet til "subleger" slik sivilingeniører har gjort. Det konstruktive kan bli mer spennende, og komme istedenfor å reparere mennesker. Predesigne mennesker er interessant arbeid. Penere, raskere, mer intelligente og evt. mindre pene, raske og elegante. Mange av oss er 5-10 prosent teknologi allerede. Noen av oss har organer fra andre mennesker, noen fra dyr, uttrykket gammel gris har fått ny betydning...
Den frigjorte sjelen benekter at sjelen har noen rolle. Sjelen avsetter seg selv. Naturen er ikke lenger naturskapt, men skapt av oss. Mange biomedisinske grunnforskere har blitt militante ateister (f.eks. Francis Crick).
Men sjelen påvirker også kroppen. Fra psykologi til kjemi. Obamas seierstale eller vekkelsestale: individet forsvinner nesten. Hjerterytmer og hormoner synkroniseres. God eller dårlig stemning i et møte. Psykologisk kollektivisering. Kroppene våre påvirkelige av hverandre. Komplimenter gir vekst, men ros kan også innebære kritikk av en annen. Helsepersonell: Vær bekreftende, svært krevende. Må ha programmer for begge sider. Det går an å forholde seg systematisk til den humanistiske siden.
Legens oppgave blir i stor grad å mobilisere pasienten, få fram den sterke i den svake, få pasienten til å bli sin egen lege. Legen ber indirekte pasienten å bære to kors, både sitt eget og legens. Legen blir også pedagog. High touch begynner å få effekt. Pasientene blir skrevet ut, ikke når de er ferdigbehandlet, men når de er ferdigopplært.
Overlege Per Olav Vandvik snakket om kunnskapsbasert praksis.
Vandvik i hvit frakk og med stetoskop ble på scenen oppringt av assistentlege Håvard Njå som trengte hjelp med en pasient. Vandvik sa han skulle sjekke. Kunnskapsbasert praksis en ferdighet som man kan øve seg i. PICO.
Pasient
Intervention
Control
Outcome
Vandvik fant svaret... i Clinical Evidence. Vi har TID til å bruke på kunnskapsbasert praksis istedenfor å løpe rundt.
Øystein Eiring: Pasienter, internett og kunnskap.
Røk selv akillessenen. Brukte internett til å lage sin egen protokoll for behandling. Fant en metaanalyse. Ble fortere frisk enn normalt. Tok av "gipsen".
Bruker pasientene nettet? Ja, og i økende grad. Nesten alle under 45, 60 % av dem under 60 år.
Pasienter blogger om helseproblemet sitt.
Fortalte om EB psykisk helses satsing på wikipedia. Hvilke steder får pasienter info om helse på nett? Søkte på Hjerteinfarkt på Google. 1)annonser 2) Wikipedia 3) Lommelegen.
Det mest effektive for å oppnå endring er å gå på pasienten.
Hvorfor mase med kunnskap?
Forutsetning for informerte og myndiggjorte pasienter.
Myndiggjøring forutsetter åpenhet. Vi skjuler nå svakhetene så godt vi kan.
Den tredje helserevolusjonen sir Muir Grey
1) Sosiale forhold (19. årh.)
2) Hitech (20. årh.)
3) Pasienter og internett (21. årh.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar